Langt stakevåpen, brukt til støt vesentlig fra hesteryggen, særlig i riddertiden. Har et spydlignende hode, langt skaft og er som regel forsynt med en plate eller fortykkelse, til beskyttelse for hånden. Lansen var ridderens farligste våpen. Foruten i kamp ble den brukt ved turneringer, som opprinnelig ofte hadde dødelig utfall. Ved en kirkelig forordning ble derfor lanser til turneringsbruk utstyrt med butt eller kroneformet hode. For å gjøre den lettere å holde fikk den ofte en motvekt i motsatt ende. For ytterligere å øke styrken i støtet ble en støtte montert på rustningens brystplate så sjokket kunne fordeles over hele brystplaten. Lansen var ofte forsynt med vimpel eller flagg. Har også vært brukt i senere tids kavaleri.
lanse – militærvesen
- Etymologi
- av ty. fra lat.