langpepper

Langpepper brukes på samme måte som pepper, men da krydderet samtidig er både sterkt og søtt, kan man ikke uten videre erstatte det med vanlig pepper. Hvit pepper pluss litt muskat kan gi en liknende smaksopplevelse. Krydderet er lite i bruk hos oss, men brukes en del i indisk og sørøstasiatisk matlaging, særlig i pickles og sauser.

Den nord-afrikanske krydderblandingen berbere inneholder av og til langpepper.

I Sør-Asia blir bladene tygget på samme måte som betelblader, og rota blir brukt som smakstilsetning i produksjonen av risøl.

Langpepper har vært i bruk i India i minst 4000 år og er fremdeles et etterspurt krydder der. Fruktene høstes enten fra viltvoksende planter eller blir importert fra Malaysia og Indonesia, hvor planten dyrkes. Trolig kom langpepper til Europa tidligere enn vanlig pepper, men i våre dager er krydderet en sjeldenhet i Vesten.

I det gamle Hellas og Roma var langpepper høyt skattet, og er omtalt allerede i Theophrastos (gresk filosof, 300-tallet fvt.) botaniske skrifter. Dioskorides (gresk militærlege og botaniker, cirka år 20–90 evt.) mente langpepper hadde mye bedre medisinske kvaliteter enn vanlig pepper. Populariteten holdt seg opp mot 1600-tallet, da vanlig pepper ble importert på regulær basis og tok over.

Både røttene og bærene brukes mot et utall sykdommer i India og Sørøst-Asia. Planten er blant annet kjent for å hjelpe mot bronkitt, astma, dysenteri og søvnløshet.

• pepper – planteslekt
• pepperfamilien
• krydder