Landssviklovgivningen er en samlebetegnelse for lovbestemmelser som ble gitt under og etter andre verdenskrig som et ledd i oppgjøret med nordmenn som hadde sveket sitt land under okkupasjonen.
Allerede 3. oktober 1941 ble det gitt egne straffebestemmelser til supplement av reglene i straffeloven av 1902. Det ble da blant annet fastsatt at dødsstraff også kunne brukes etter krigens slutt og som straff i borgerlige saker som angikk forbrytelser mot staten.
Området for dødsstraff ble utvidet ved provisorisk anordning av 22. januar 1942, med særlig sikte på drapsmenn og torturister, og det ble fastsatt straff i form av bøter på inntil 1 million kroner og tap av allmenn tillit for medlemskap i Nasjonal Samling eller annen organisasjon som ytet fienden bistand.
Ved provisorisk anordning av 15. desember 1944, landssvikanordningen, ble straffebestemmelsene om landssvik revidert og samlet. Anordningen tok sikte på å redusere de strenge minimumsstraffer i straffeloven for mindre graverende tilfeller av landssvik. Anordningen inneholdt også regler om inndragning av økonomisk vinning som de skyldige måtte ha hatt ved det straffbare forhold, og om erstatningsansvar som de måtte bli pålagt for tap samfunnet hadde lidd ved deres forhold. Medlemmer av NS svarte én for alle og alle for én for skade som organisasjonen hadde voldt ved medvirkning til rettsstridig styre av landet eller ved andre rettsstridige handlinger.
Landssvikanordningen ble 21. februar 1947 avløst av landssvikloven, som innførte en del endringer. Bestemmelsene om dødsstraff ble tatt opp i en særskilt midlertidig lov av 13. desember 1946.
Rettergangen i landssviksaker ble undergitt forskjellige særregler som skulle forenkle saksbehandlingen, og gjøre at saksbehandlingen gikk raskere. Men ellers gjaldt stort sett de vanlige regler i straffeprosessloven, med det viktige unntak at det i lagmannsrettssaker i stedet for daværende jury deltok fire meddommere.
Det var videre i landssviksaker adgang til å vedta forelegg på frihetsstraff. Også saker om straff for utenlandske krigsforbrytere og om opprydning i den offentlige tjeneste var undergitt reglene i denne lov.
Landssvikrettergangsloven av 21. februar 1947 ble opphevet 1. januar 1986 i forbindelse med ikraftsettingen av straffeprosessloven av 1981.
For å bringe dømte landssvikere tilbake i arbeidslivet og ellers mest mulig begrense de sosiale skadevirkninger av rettsoppgjøret ble landssviklovgivningen i de følgende år supplert med lovgivning av amnestilignende karakter. I 1950 ble straffelovens bestemmelser om landsforræderi revidert på grunnlag av de erfaringer man hadde gjort under krigen og landssvikoppgjøret.
Adgangen til å bruke dødsstraff i Norge ble opphevet i juni 1979.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.