landbruk

Globalt brukes halvparten av jordas beboelige areal til jordbruksproduksjon. Det utgjør 51 millioner km². Av dette brukes 77 prosent til husdyrproduksjon eller til produksjon av fôr til husdyr, mens 23 prosent brukes til plantebasert matproduksjon. Den plantebaserte produksjonen utgjør likevel 82 prosent av den globale kaloriproduksjonen.

FAO anslår at det er om lag 570 millioner gårdsbruk i verden, hvorav mer enn 500 millioner er familiebruk (2016). På verdensbasis er mer enn 80 prosent av gårdsbrukene under 20 dekar. Gjennomsnittet er 1,2 dekar. I lavinntektsland og lav- til middelsinntektsland minket det gjennomsnittlige gårdsbruket fra 1960—2000, mens det økte i størrelse i høyinntektslandene. Et gjennomsnittlig gårdsbruk i Norge i dag driver cirka 255 dekar.

I Norge utgjør jordbruksarealet 3,5 prosent av de totale landarealet. Norsk landbruk er i all hovedsak innrettet mot husdyrproduksjon. I 2015 var 66 prosent av arealet eng til slått og beite, mens 29 prosent var korn og oljevekster til modning. Nærmere 90 prosent av jordbruksarealet brukes til produksjon av fôr til husdyr. Det var i 2021 ca 10 000 gårdsbruk som drev med korn og 27 000 gårdsbruk som drev med husdyrproduksjon i Norge.

Norsk landbruk har gått gjennom en omfattende strukturutvikling de siste tiåra. I jordbruket har antallet jordbruksbedrifter – eller gårdsbruk – gått ned fra 155 000 i 1969 til 38 600 i 2020 (SSB). Det er en nedgang på 75 prosent. På samme tid har jordbruksarealet vært relativt stabilt. Det var 9,55 millionar dekar i drift i 1969 og 9,86 millionar dekar i 2020. Dette innebærer at det gjennomsnittlige arealet per gårdsbruk har økt fra 62 til 255 dekar. Dette innebærer igjen at de aktive gårdsbrukene leier stadig mer av sitt driftsgrunnlag. Siden 1969 har det vært en tredobling av leiearealet. Mens hvert bruk leide 15 prosent av arealet de drev, var 46 prosent av arealet leieareal i 2019.

• Les mer om jordbruk i Norge og skogbruk i Norge.

Dette har skjedd gjennom en omfattende teknologisk utvikling som har ført til en kraftig vekst i arbeidsproduktiviteten. I perioden 1973–2016 er det bare fiskeri og oppdrett som har hatt høyere vekst i arbeidsproduktivitet enn jordbruk og skogbruk.

I skogbruket har den teknologiske utviklinga i stor grad handlet om innføring av hogstmaskiner og lastbærere. Mens det før midten av 1990-tallet var vanlig å avvirke («hogge») tømmer med motorsag er mer enn 95 prosent av skogen nå tatt ut ved hjelp av hogstmaskiner. Manuell hogst skjer som regel bare i forbindelse med tynning.

I jordbruket har den teknologiske utviklinga de siste åra foregått på mange områder. Dels har det handlet om nye driftsbygninger, melkemaskiner og senere melkeroboter. Utendørs har det handlet om større traktorer og mer effektive maskiner. Omlegging av drift fra grastørking ved hjelp av hesjing, til silofôr og senere til rundballer har gjort drifta mer effektiv. Avlsarbeid som har ført til nye plantesorter og økt produktivitet i husdyrholdet er andre forhold som har hatt stor betydning.

Landbruksorganisasjonene omfatter etter virkefelt interesse- og næringsorganisasjonene Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, de økonomiske organisasjonene i landbrukssamvirket og avlsforeningene for de ulike husdyrartene.

Den offentlige forvaltningen med ansvar for landbruket og gjennomføringen av landbrukspolitikken på lokalt nivå er fordelt på områdene jordbruk, skogbruk, hagebruk, reindrift og veterinærvesen, med Landbruks- og matdepartementet (LMD) som øverste politiske myndighet. Landbruksdirektoratet er et støtte- og utgreiingsorgan for Landbruks- og matdepartementet og som det utøvende organ for LMD setter det også landbruks- og matpolitikken ut i livet.

Landbruksdirektoratet omfatter fem resultatområder:

• Ressurser og areal
• Reindrift
• Landbruksproduksjon
• Handel og industri
• Digitalisering og organisasjon

Landbruksutstillinger er dels både produsent- og forbrukerrettede utstillinger som viser produkter, maskiner og teknisk utstyr, produksjonsforhold med mer, og dels spesialutstillinger som søker å stimulere interessen blant produsentene, for eksempel husdyrutstillinger. Ekeberg-utstillingen i Oslo i 1959 ble arrangert i forbindelse med 150-årsjubileet for Det Kongelige Selskap for Norges Vel og 100-årsjubileet for Norges landbrukshøgskole (nå Norges miljø- og biovitenskapelige universitet). I dag foregår det en rekke regionale landbruksutstillinger i de ulike landsdelene, der Dyrsku'n i Seljord samler mest folk.

• jordbruk
• jordbruk i Norge
• skogbruk i Norge
• økologisk jordbruk

• FAO – Food and Agriculture Organization of the United Nations
• SSB – Statistisk sentralbyrå: Jord, skog, jakt og fiskeri
• Landbruksdirektoratet
• Our World in Data