Lakkering er påføring av lakk på overflaten av materialer eller gjenstander. Håndverksmessig gjøres dette oftest med pensel, rull, sprøytepistol eller fra sprayboks, mens industriell lakkering gjerne foregår ved automatiske teknikker og ofte med spesielle lakkvaliteter og -typer.

Faktaboks

Uttale
lakkˈering

Industrielle teknikker

Før lakkering må overflaten renses og eventuelt slipes eller sandblåses for å sikre god adhesjon. Etter grunning og eventuell sparkling påføres av og til et sjikt (surfacer) som kan jevnslipes.

Til den avsluttende, egentlige lakkering benyttes industrielt særlig følgende teknikker:

  1. Sprøytelakkering med automatisk eller manuelt styrt forstøvningssprøyte. Ved elektrostatisk sprøytelakkering gir man lakken en høy elektrisk spenning og jorder gjenstanden slik at lakkdråpene tiltrekkes og belegger gjenstanden på alle sider. Lakken må ofte tynnes og forvarmes for å gi god forstøvning. Metoden egner seg særlig godt for lakkering av gjenstander av rør, stenger og lignende.
  2. Sprøytelakkering med pulverlakk, ofte elektrostatisk, etterfulgt av varmebehandling som smelter pulveret til en film og eventuelt herder denne.
  3. Dypping med etterfølgende avdrypping av overskytende lakk.
  4. Overrisling, brukes særlig på noe større gjenstander.
  5. Elektroforetisk lakkering, hvor gjenstanden (som elektrode) senkes ned i et vandig lakkbad og lakken felles ut på gjenstanden ved elektroforese. Metoden er mye brukt blant annet til grunningslakkering av bilkarosserier.
  6. Valselakkering, hvor materialet som skal lakkeres, passerer valser som er fuktet med lakken.
  7. Bruk av såkalt lakkteppe- eller gardinmaskin, hvor lakken påføres i form av en flytende lakkfilm (gardin) som renner ut fra en lang, smal spalte og ned på materialet.

De to sistnevnte metodene egner seg for lakkering av blikk, paneler, møbel- og innredningsplater, papir med mer. Blikk kan lakkeres som kontinuerlige bånd, båndlakkering, til et halvfabrikat som siden kan bearbeides videre.

Tørring og eventuelt herding av lakken skjer ved avdamping av eventuelle løsemidler i spesielle tørkekamre som om nødvendig kan oppvarmes moderat, og med brennlakker med en etterfølgende sterkere varmebehandling i ovn (vanligvis 120–180 °C). Ovnen kan være en boksovn eller en varmekanal for kontinuerlig produksjon, og oppvarmingen kan skje ved varmluftstrøm (konveksjonsovn) eller ved infrarøde stråler fra varmelamper.

Lakkeringsanlegg er underlagt strenge brann- og helsemessige sikkerhetsforskrifter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg