løytnant

Etymologi
av lat. 'sted' og 'inneha', eg. 'stedfortreder'

offiser med grad mellom fenrik og kaptein i Hæren og Luftforsvaret, mellom fenrik og kapteinløytnant i Sjøforsvaret. Brukes i også sammensetninger, f.eks. oberstløytnant, generalløytnant, i Sjøforsvaret kapteinløytnant.

Etter 1891 ble elever uteksaminert fra Krigsskolens øverste avdeling fastlønte premierløytnanter, elever fra dens nederste avdeling ulønte sekondløytnanter. I 1930 ble gradene sekond- og premierløytnant erstattet med fenrik og løytnant.