løype – enzym – Store norske leksikon

Løype er en type magesaft hos unge drøvtyggere som i hovedsak består av de to enzymene kymosin og pepsin. Løype finnes særlig i løypemagen og er viktig for drøvtyggernes fordøyelse av melk.

Faktaboks

Etymologi: av norrønt hleypa
Også kjent som: løpe, osteløype

Løype brukes i fremstilling av ost. Løype fra kalv er mest brukt, men også fra både kje og lam brukes. Løype kan også fremstilles fra planter og sopp, eller det kan fremstilles kunstig.

Sammensetning

Løypen består av to enzymer: kymosin og en liten andel pepsin. Kymosin bryter ned melk, mens pepsin i hovedsak bryter ned grovfôr.

Kymosin defineres og deklareres som animalsk løype.

Vegetabilsk løype

Det finnes også løype fra planter, såkalt vegetabilsk løype. Slik løype blir gjerne utvunnet fra tistelplanten kardon, men også sevje fra fikentreet samt gulmaure brukes. Vegetabilsk løype er lite brukt i Norge, mens tistelløype er utbredt i for eksempel Portugal.

Mikrobiell løype

Mikrobiell løype tilvirkes fra sopp. Det er særlig to typer sopp som brukes: Cryphonectria parasitica og Rhizomucor. Mikrobiell løype kan deklareres som vegetabilsk for å spesifisere at det ikke inneholder elementer fra dyr.

Kunstig fremstilt løype

Fermentation derived chymosin er kunstig fremstilt kymosin. Genet for kymosin blir hentet fra kalv og uttrykt via en vertsorganisme, for eksempel strålemugg, Kluyveromyces (en gjærsopp) eller E. coli. På denne måten produseres et 100 prosent rent, genmodifisert kymosin. Kunstig fremstilt kymosin blir vanligvis ikke angitt som genmodifisert løype i innholdsfortegnelsen, da andelen i det ferdige produktet ansees som ubetydelig.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Oster

Jan Peter Aursnes

Siviløkonom