amfibiefamilie i ordenen haleløse amfibier. Karakteristisk er at de bitte små tennene finnes bare i overkjeven, og at de har hefteskiver på spissene av fingrer og tær, som gjør at de kan klatre i trærne. Fingrene er frie, men mellom tærne er det en liten svømmehud. De fleste er grønne. Enkelte søramerikanske arter har eiendommelig yngelpleie. Noen bygger små reir, andre legger eggene i hule trær, atter andre bærer dem direkte på ryggen, eller i en rugepose. 37 slekter med 630 arter, utbredt i Amerika, Europa, Nord-Afrika, Asia og Australia, men tallrikest i Amerika. Av arter kan nevnes en av de minste, bare 3 cm lange Hyla regilla, fra Amerika, og en av de største, H. infrafrenata, fra Ny-Guinea og Australia, ca. 12 cm lang. I Europa bare to arter; vanlig løvfrosk og middelhavsfrosk.
Vanlig løvfrosk, H. arborea, er ca. 4 cm lang, med prektig, lysegrønn rygg, og hvit, sølvglinsende buk. Fra øyet og bakover løper en svart, hvitkantet stripe. Kan lett skifte farge og bli mørkegrønn. Lever i trær og sitter på blad. Hannen har stor kvekkepose og kan utstøte en sterk, skurrende lyd. Danner i paringstiden støyende kor. Paring i vann i april–mai. Eggene (opptil 1000 stk.) legges i små klumper. Rumpetrollene er gulgrønne. De voksne overvintrer på bunnen av dammer eller i jordhuler. Den finnes over hele Mellom- og Sør-Europa, det nordvestlige Afrika, Madeira og Kanariøyene, gjennom Asia til Kina og Japan. Forholdsvis alminnelig i Danmark, men har gått sterkt tilbake. Forsvant fra 97 % av sine danske lokaliteter i perioden 1950–90. I Sverige bare kjent fra det sørlige Skåne, men også her har den gått sterkt tilbake. Ukjent i Norge og Storbritannia.
Middelhavsløvfrosk, H. meridionalis, finnes bl.a. i det sørlige Iberia, Sør-Frankrike, Nordvest-Italia samt på Balearene.