Løslatelse på prøve er løslatelse fra fengsel før idømt straff er ferdigsonet, på betingelse av at visse vilkår overholdes. Adgangen til å løslate på prøve ble innført i norsk fengselsvesen ved lov av 31. mai 1900 (løsgjengerloven). Någjeldende regler finnes i lov 18. mai 2001 nr. 21 om gjennomføring av straff mv. (straffegjennomføringsloven).
Faktaboks
- Også kjent som
-
prøveløslatelse
prøvetid
Løslatelse kan skje etter utholdt to tredjedeler og minst 60 dager av straffen. Domfelte som er idømt mer enn 30 års fengselsstraff i utlandet, kan løslates på prøve etter å ha vært fengslet i minst 20 år.
Prøvetiden utløper på det tidspunkt den idømte fengselsstraff ville vært gjennomført i sin helhet. Det er en forutsetning at domfelte ikke begår ny straffbar handling i prøvetiden. Det kan settes øvrige vilkår i prøvetiden hvis det fremstår som nødvendig for å gjennomføre prøveløslatelsen på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte. Slike vilkår kan blant annet være møteplikt for kriminalomsorgen, unnlate samkvem med bestemte personer eller overholde bestemmelser om bosted eller behandling.
Kriminalomsorgen treffer avgjørelsen i spørsmål om prøveløslatelse. Prøveløslatelse kan nektes dersom den anses utilrådelig. I vurderingen legges det vekt på om det er grunn til å tro at domfelte vil begå ny kriminalitet i prøvetiden. Domstolene kan beslutte gjeninnsettelse i fengsel dersom den prøveløslatte bryter prøvevilkårene eller begår nye straffbare handlinger i prøvetiden.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.