løpekule

Løpekuler har underjordiske fruktlegemer (sekksporesopper) som ligner nøtter. Ytterst er et hardt, blekbrunt eller svart skall, ofte litt vortet, og innvendig er et svart pulver av sporer. De danner sopprot med ulike skogtrær. Lukta tiltrekker ekorn og smågnagere som graver opp fruktlegemene og spiser dem. Sporene passerer uskadd gjennom tarmkanalen, og slik spres soppen. Løpekuler er ikke giftige, men de er treharde og ikke en matsopp.

Løpekuler har vært mye brukt som afrodisiakum til å stimulere brunsten hos husdyr, derav også andre folkenavn som buflog og brunstkuler. I litteraturen blir soppen ofte kalt hjortetrøffel.

I Norge finnes åtte arter. Vanligst er grynløpekule, Elaphomyces granulatus og vrangløpekule, Elaphomyces asperulus, som vokser under mosedekket i barskog, samt vorteløpekule, Elaphomyces muricatus, som vokser i bjørkeskog. De andre artene er sjeldne.

• trøfler
• matsopp
• hekseringer