løkfrosk

Hannen kan bli 65 millimeter lang, hunnen cirka 80. Individer lengre enn 70 millimeter er sjeldne. Rumpetrollene derimot kan bli dobbelt så lange som de voksne.

Kroppen er forholdsvis rund og kraftig med stort hode. Snuten er meget kort. Arten har ingen synlige trommehinner og mangler også parotidekjertler og kvekkeposer. Til forskjell fra mange andre amfibier den lever sammen med, har den en pupill som i dagslys er vertikal. Mellom øynene finnes en forhøyning som den drar nytte av når den presser seg frem gjennom løs jord. Huden er glatt. Den har velutviklet svømmehud på bakbeina, men ikke foran. De korte bakbeina har en hard, stor, gulbrun fotrotsknute som ligner en fingernegl og som fungerer som en spade når den graver i jorden. Ryggen er grågul, gråbrun eller brun med store mørkebrune eller mørkt olivenfargede flekker og små røde prikker. Buken er gråhvit, vanligvis uten noe spesielt mønster.

Løkfrosken er utbredt i sentrale, østlige og sørøstlige deler av Europa, samt vestlige deler av Asia. Med unntak av en liten bestand i Skåne, stopper utbredelsen ved Østersjøen. Den forekommer over det meste av Danmark, med unntak av Fyn, Samsø og Bornholm. I Skåne finnes den sør for en linje fra Landskrona til Simrishamn. I Baltikum kan den påtreffes nord til Estland. Arten er mindre vanlig i vestlige deler av utbredelsesområdet enn i øst. I det nordlige Italia, spesielt i Po-dalen forekommer underarten P. fuscus insubricus.

Arten har et variert habitatvalg, men foretrekker fortrinnsvis åpent landskap. Den har et gravende levevis og er helst å finne på steder med løs jord. Den unngår vanligvis steingrunn og hardpakket jord. Dyrket mark på sandjord blir ofte benyttet, særlig dersom det finnes partier med naken jord mellom plantene. Potetåkre er populære. Man kan også finne den i hager og blomsterbed. Det er en fordel at det finnes dammer i nærheten. Man kan også finne den i skogsområder, men da helst i åpne glenner eller i skogkanten. Arten kommer til vann bare for å reprodusere. Yngledammen må være solbelyst, ha rent vann og mangle fisk. Dammer, innsjøer og grøfter med tett vegetasjon og en dybde på 20-130 centimeter blir ofte benyttet. Den kan av og til forekomme i større byer dersom forholdene tillater det.

Den globale bestanden av løkfrosk er ikke truet av utryddelse. I ytterkanten av utbredelsesområdet kan imidlertid arten være sterkt truet. Fra 1945 til 1990 forsvant den fra 98 prosent av de kjente tilholdsstedene i Danmark. Rundt 1975 var den kjent fra cirka 300 dammer i Sverige. I midten av 1990-årene var dette tallet redusert til 40, og den svenske bestanden, som i 1960 var estimert til 100 000 individer, hadde blitt redusert til omlag 1000. Også i Nederland regnes den som truet, og man har startet oppdrett i fangenskap og utsetting av store rumpetroll i naturen. I 2015 ble det for eksempel satt ut cirka 26 000 rumpetroll i Nederland. Danmark har også satt i gang en aktiv forvaltning med kunstig oppdrett og graving av nye dammer. Den italienske underarten blir også regnet som truet.

Arten stiller store krav til jord- og vannkvalitet og er sårbar for endringer i disse faktorene. Rumpetrollene tilbringer lang tid i vannet og tåler ikke dårlig vannkvalitet som følge av overgjødsling og annen forurensning. Tidlig i utviklingen er rumpetrollene dessuten dårlige svømmere og er derfor sårbare for predasjon fra rovfisk, kreps og ender. Intensivering av jordbruket med store maskiner og mer hardpakket jord, gjør det vanskeligere for dem å grave seg ned. Skogplanting kan dessuten skygge ut yngledammene og gjøre dem for kalde.

Løkfrosken graver i løs jord, og i tillegg til egne underjordiske ganger ned til cirka 35 centimeters dybde, kan den av og til også benytte ganger gravd ut av andre dyr. Når den graver seg ned, kan det skje med forbausende stor hastighet, alltid med bakenden først. Den kan komme opp på overflaten for å jakte om natten i regnvær. For øvrig har den et skjult levevis. Om vinteren graver den seg dypt ned og går i dvale (hibernerer). I Danmark starter vinterhvilen i overgangen oktober-november, og den varer til mars-april. Vinteren tilbringer den inntil én meter under bakken, kanskje enda dypere.

Hvis den føler seg truet, kan den utstøte et høyt alarmskrik, og den er i stand til å utskille et hudsekret som lukter av hvitløk, derav artens navn.

De voksne spiser særlig virvelløse dyr som kravler på bakken. Dette kan være biller, maur, edderkopper, skrukketroll, tusenbein, skolopendere, ormer og snegler. Rumpetrollene lever først og fremst av alger som de finner i yngledammene, men de kan også benytte seg av noe animalsk føde, som protozoer, vannlopper og hoppekreps.

Hannen synger vanligvis under vann, og lyden kan ikke høres langt unna. Hvis han kommer opp på overflaten for å synge, kan lyden knapt høres lengre unna enn ti meter. Sangen består av en klikkelyd, som om man smekker med tungen 2-3 ganger i rask rekkefølge. Disse klikkene gjentas med 5-10 sekunders mellomrom. Hannen kan synge flere timer sammenhengende.

I Danmark ankommer løkfroskene yngledammen fra slutten av mars til mai, og hannen begynner å synge når vanntemperaturen overstiger 10 grader på 10-30 centimeters dyp, som regel i slutten av april eller mai. Eggleggingen skjer få dager etter at hannen har begynt å synge, og de voksne forlater dammen igjen i mai, med noen etternølere i juni.

Hunnen legger 480-3000 egg i lange, pølseformede strenger. Disse strengene er 15-20 millimeter tykke og 15-80 centimeter lange. Eggene ligger ordnet med 5-8 lengderekker i hver streng. Eggstrengene vikles rundt vannplanter, og den øverste delen ligger gjerne 5-10 centimeter under vannflaten. Eggkjernen har en diameter på 1,5-2,5 millimeter.

Eggene klekkes etter 5-11 dager. Nyklekte rumpetroll er 4 millimeter lange og dårlige svømmere. Perioden som rumpetroll varer 56-110 dager, og de fleste danske eksemplarer metamorfoserer og går på land i slutten av juli eller begynnelsen av august. Nymetamorfoserte småfrosk graver seg ned nær bredden, hvor de også kan overvintre. Større rumpetroll er sky og raske. Før metamorfosen oppnår de en totallengde på 10-13 centimeter, av og til mer. Småfroskene som går på land, måler imidlertid bare 25-40 millimeter. Av og til kan rumpetrollene overvintre i dammen og metamorfosere neste vår eller sommer. De kan da oppnå den imponerende lengden av 18-20 centimeter. Etter to overvintringer blir arten kjønnsmoden. I fangenskap har den blitt 11 år gammel.

• paddefrosker