kysttorsk

Det er forskjell mellom kysttorsk fra ulike fjorder og ulike deler av kysten. Dette skyldes i hovedsak at mange bestander gyter inne i fjordene, og at yngel og ungfisk er svært stedbundet. Siden gytingen også ofte skjer inne i fjordene så er det liten bevegelse av individer mellom ulike fjorder.

Flere av bestandene av kysttorsk er sterkt redusert i antall. Spesielt er bestandene langs Skagerrak-kysten i dårlig forfatning.

Kysttorsken er utsatt for beskatning gjennom hele året, både av kystfiskeflåten og av lokale fritidsfiskere. Dette har trolig medført en kraftig overbeskatning av bestandene. Små og lokale bestander av fisk er lettere å overbeskatte enn store bestander med vandrende fisk.

Fiskeriforvaltningen har delt inn kysttorsken i to deler: sør for 62 grader nord, og nord for 62 grader nord.

Den sørlige komponenten består av mange små delbestander. Individene vokser relativt langsomt og når sjelden stor størrelse. De lever stort sett på relativt grunt vann (0–20 meters dyp). Bestandene av sørlig kysttorsk er svært fåtallige, og i 2019 innførte Fiskeridirektoratet fredning av all torsk langs Skagerrak-kysten fra svenskegrensen til Agder.

Den nordlige komponenten er også overbeskattet, men er ikke i like dårlig tilstand som kysttorsken lenger sør. Nord for 60 grader er utfordringen at det er vanskelig å skille kysttorsken fra den tallrike vandrende skreien, slik at mye kysttorsk fanges i det tradisjonelle skreifisket. Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) har anbefalt (i 2019) at det utvikles og iverksettes en gjenoppbyggingsplan for denne bestandskomponenten.

• torsk
• torskefiske