skriftlig bevitnelse for mottagelse av noe, særlig penger. Gis som regel uoppfordret, og den som mottar, ansees for å ha plikt til å kvittere. Ofte kvitteres på dokumenter som også fyller en annen funksjon (f.eks. på regning, fraktbrev). Ved hel eller delvis innfrielse av omsetningsgjeldsbrev, f.eks. en veksel, kan betaleren forlange at kvittering blir skrevet på selve dokumentet. Ved delvis betaling kan han dessuten forlange særskilt kvittering.
kvittering
- Uttale
- kvittˈering
- Etymologi
- av mlat.