Romersk embetsmann, valgt årlig av folket. Kjent fra 447 f.Kr., men sannsynligvis eldre. Opprinnelig var det to, men tallet steg etter hvert og ble av Sulla (81 f.Kr.) satt til 20. Kvesturet var det laveste trinn på embetsstigen og gav sin innehaver adgang til senatet. De to opprinnelige kvestorer var knyttet til Roma og bestyrte under senatets kontroll, sentralforvaltningen av statens finanser; de som kom til senere, fikk oppgaver vis-à-vis forbundsfellene og i provinsene. Under keiserdømmet tapte kvestoren sin tidligere innflytelse.
kvestor – romersk skattmester
- Uttale
- kvˈestor
- Etymologi
- av lat. quaestor, av quaerere, 'søke, forske'