kvantitetsteorien

Kvantitetsteorien er en økonomisk teori for bestemmelsen av det alminnelige prisnivået, utformet av blant andre den britiske økonomen David Ricardo, og videreført av en rekke økonomer i forskjellige versjoner, blant andre Alfred Marshall og Irving Fisher.

Den vanligste formen for kvantitetsteori går ut på at det alminnelige prisnivået vil variere proporsjonalt med pengemengden i samfunnet. Når dette skal anvendes på utviklingen over tid, må man korrigere for endringer i samfunnets produksjonskapasitet.

Selve fenomenet har vært kjent gjennom lang tid. Den tradisjonelle begrunnelsen har tatt utgangspunkt i den såkalte omsetningsligningen, som sier at pengemengden multiplisert med pengenes omløpshastighet må være lik prisnivået multiplisert med omsetningsvolumet.

Omsetningsvolumet antas i klassisk økonomisk teori å være uavhengig av pengeforholdene, og pengenes omløpshastighet antas bestemt av betalingstekniske forhold og lignende.

Med begge disse størrelsene konstante må prisnivået følge pengemengden proporsjonalt. Denne forklaringen er blitt kritisert for at den tar for gitt størrelser som den egentlig skulle forklare.

I nyere teori, spesielt utviklet av Don Patinkin på grunnlag av teoriene til John Maynard Keynes, John Richard Hicks med flere, er kvantitetsteorien bygd på en teori for etterspørsel etter penger, delvis basert på samme type resonnementer som vanlig etterspørselsteori.

En spesiell variant av kvantitetsteorien er den «nye kvantitetsteori», utformet av Milton Friedman. Denne er formulert som en teori for etterspørsel etter penger, og har som hovedtese at pengeetterspørselen er en stabil funksjon av et lite antall variabler, deriblant inntekten.