kvalitativ metode – Store norske leksikon

Tekst der noen elementer er merket. Datamaterialet som analyseres med kvalitative metoder består vanligvis av tekst.

Kvalitativ analyse

Av Andreas Tjernshaugen/SNL.

Lisens: CC BY NC SA 3.0

Kvalitativ metode er en forskningsmetode som brukes ved innsamling og analyse av kvalitative data. Dette er data som vanligvis foreligger i form av tekst, i motsetning til kvantitative data, som uttrykkes i form av tall eller andre mengdetermer.

Kvalitative data kan for eksempel brukes for å undersøke hva slags argumenter som brukes i debatten om utbygging av vindkraft. Man kan da gjennomgå typiske avisinnlegg fra både tilhengere og motstandere av vindkraftutbygging. For hvert innlegg kan man identifisere og registrere de ulike argumentene som brukes i debatten. Denne listen over enkeltargumenter for eller imot vindkraft kan så analyseres og systematiseres med sikte på en oversikt over ulike typer av argumenter som brukes av henholdsvis tilhengere og motstandere.

Typer

Metoder for innsamling av kvalitative data kan være deltakende observasjon, etnografi, ustrukturerte intervjuer, fokusgrupper eller kvalitativ innholdsanalyse.

Metoder for analyse av kvalitative data omfatter blant annet koding av datamaterialet. Dette innebærer at større eller mindre elementer av teksten merkes med stikkord (koder), som beskriver eller karakteriserer innholdet i hvert element. Ved hjelp av disse kodene blir ulike tekstelementer sammenliknet, med sikte på å finne typiske og generelle mønstre i datamaterialet. For å ordne materialet brukes ofte figurer og matriser. Matriser er i denne sammenhengen tabeller som ikke inneholder tall, men tekst, i form av koder eller sitater fra datamaterialet. Kvalitativ analyse kan også innebære at teksten ordnes eller systematiseres i form av fortellinger (narrativ analyse) eller diskurser (diskursanalyse).

Det er mer og mer vanlig å bruke datamaskiner til både innsamling og analyse av tekster i kvalitative studier. Det er utviklet en rekke spesielle programpakker for dette formålet.

Bruk

Kvalitative studier omfatter gjerne få enheter, av og til bare én enhet, slik som i case-studier. Enhetene kan være individer, organisasjoner, lokalsamfunn eller stater. Studiene baseres på mye data om hver enhet.

Hensikten med kvalitative studier er gjerne å oppnå dybdekunnskap og helhetlig forståelse av spesifikke kontekster, eller å utvikle begreper, kategorier og typologier. Slike studier kan også ta sikte på å formulere hypoteser og teorier eller å foreta teoretisk generalisering.

Kvalitativ og kvantitativ metode utfyller hverandre og kan kombineres i form av såkalt metodetriangulering (mixed methods). Metodetriangulering kan for eksempel brukes i studier av politiske debatter. Kvalitativ metode kan gi innsikt i hvilke standpunkter og argumenter som inngår i debatten, mens kvantitativ metode kan avklare hvor utbredt de ulike standpunktene er i befolkningen, og hvor stor vekt de ulike argumentene tillegges av ulike grupper.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Forskningsmetode

Sigmund Grønmo

Professor emeritus, Universitetet i Bergen