Kurfyrster
De syv kurfyrster velger Henrik 7 til tysk-romersk keiser. Pergament-tegning fra 1341.
Av /Landeshauptarchiv Koblenz.
Den gylne bulle
I den gylne bulle fra 1356 fastslår Karl 4 at hver nye keiser skal velges av syv kurfyrster. Disse fyrstene var erkebiskopene av Mainz, Köln og Trier, pfalzgreven ved Rhinen, hertugen av Sachsen, markgreven av Brandenburg og kongen av Böhmen.
Av /Hauptstaatsarchiv Stuttgart.

En kurfyrste var en fyrste som i det tysk-romerske riket hadde rett til å delta i kongevalget. Opprinnelig ble kongen valgt av alle riksfyrstene, men mot slutten av 1100-tallet gikk valgretten over til noen få av fyrstene. Lovboken Sachsenspiegel (før 1235) nevner seks; erkebiskopene av Mainz, Köln og Trier, pfalzgreven ved Rhinen, hertugen av Sachsen og markgreven av Brandenburg. Fra 1290 kom kongen av Böhmen også med.

Faktaboks

Etymologi
tysk Kurfürst, ‘valgfyrste’
Også kjent som

engelsk prince-elector, elector

Valgordningen har sannsynligvis utviklet seg under påvirkning av den kanoniske retts bestemmelser om bispevalg. Gjennom de tre geistlige fyrstene fikk paven innflytelse på valget, da kongemakten også var kombinert med keiserverdigheten, som ble tildelt av paven. Etter strid med paven sluttet kurfyrstene i 1338 et forbund og bestemte at kongevalget ikke trengte pavens godkjennelse og at den valgte konge også skulle ha rett til keisertittelen.

I den gylne bulle i 1356 ble kurfyrstenes rett grunnlovsmessig fastsatt. Retten ble knyttet til faste familiegrener, og deres land skulle være udelelige. Kurfyrstene fikk rett til å prege mynt og fastsette toll. De ble de høyeste dommere over sine undersåtter. Forbund innenfor riket ble forbudt. En gang om året skulle kurfyrstene komme sammen og drøfte rikets saker. Böhmen øvde ikke sin kurrett i perioden 1500–1708, Bayern kom med i 1623 i stedet for Pfalz, som fikk sin rett igjen i 1648, så tallet på kurfyrster da ble åtte. I 1692 kom Braunschweig-Lüneburg med, og Bayern gikk ut igjen i 1777. Da riket ble omordnet i 1803, falt de geistlige fyrstene for Köln og Trier bort, og Mainz ble skiftet ut mot Regensburg. Det ble også opprettet fire nye verdslige kurfyrstedømmer: Württemberg, Baden, Hessen-Kassel og Salzburg. Ved rikets oppløsning i 1806, falt kurverdigheten bort, bare Hessen-Kassel holdt på tittelen til 1866. Den siste kurfyrsten døde i 1875.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg