museum med samlinger av design og kunsthåndverk. Mange av museene har nær kontakt med kunsthåndverksskoler, og utstillinger av eldre og nyere kunstindustri et særkjenne ved denne museumstype. De permanente utstillinger er oftest ordnet i stilhistoriske interiører eller systematisk etter materiale – som metall, glass, keramikk, møbler, tekstiler, drakt og i noen tilfelle grafikk og fotografi, altså kunstarter med et teknisk tilsnitt.
Historikk
Bevegelsens fremste ideolog var den tyske arkitekt Gottfried Semper, som fra 1848–55 bodde i England. Han ville gjenopprette kontakten mellom kunsten på den ene siden og håndverket og industrien på den andre, og publikum måtte oppdras til å verdsette kvalitet.
De første kunstindustrimuseer ble skapt i årene etter den første store verdensutstilling i London 1851. South Kensington Museum ble opprettet allerede i 1852 som et direkte resultat av verdensutstillingen. Det heter nå Victoria and Albert Museum og har kjempemessige og omfattende samlinger. Så fulgte kunstindustrimuseer i Wien 1864, Berlin 1867 og deretter på løpende bånd i større byer i Mellom-Europa, særlig i Tyskland, idet bevegelsen var sterkt knyttet til industrialiseringen der.
Norge
Norge fikk sitt kunstindustrimuseum allerede i 1876. Kunstindustrimuseet i Oslo som ble etterfulgt av Vestlandske Kunstindustrimuseum i Bergen fra 1887 og Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trondheim fra 1893.
Norden
Danmark fikk sitt kunstindustrimuseum i København, 1893; i Sverige ble Röhsska Konstslöjdmuseet i Göteborg stiftet 1904. Et kunstindustrimuseum i Stockholm som ble startet i 1872, ble tidlig innlemmet i Nationalmuseum, der konstslöjdavdelingen har virket som et kunstindustrimuseum. Like tidlig etablerte finnene et kunstindustrimuseum i Helsinki. Etter å ha ligget nedpakket i mange år overtok det bygningen til Brobergska Samskolan, der det kunne åpne påny i 1979. I sine samlinger legger det hovedvekten på nyere finsk kunstindustri og driver ellers en meget aktiv og livlig utstillingsvirksomhet.