kunnskapssosiologi

Kunnskapssosiologi er en gren av sosiologien som studerer sammenhenger mellom utbredte tankeformer og samfunnsmessige forhold. Forsøkene på å utvikle kunnskapssosiologien til en egen systematisk vitenskapelig disiplin settes gjerne i forbindelse med Max Schelers og Karl Mannheims arbeider. Kunnskapssosiologien er også tett til den smalere vitenskapssosiologien. Et sentralt perspektiv i kunnskapssosiologien er det sosialkonstruktivistiske, som bidrar til å åpne blikket for hvordan kunnskap skapes gjennom sosiale og sosio-materielle prosesser.

Ifølge Mannheim vil alle ideer, også de marxistiske, være uttrykk for bestemte historiske forhold og ha en begrenset sannhetsverdi. I sin bok Ideologi og utopi fremholder han at også såkalte vitenskapelige verdensanskuelser, som har gitt seg ut for å være objektive og nøytrale, er blitt utviklet i nær tilknytning til sosiale interesser. Mannheims forsøk på å redusere alle tankeformer til noe som er sosialt og historisk relativt, fører imidlertid til et logisk problem. Hvis kunnskapssosiologien gir seg ut for å være altomfattende, og hevder at alle tankeformer er relative og at ingen kunnskap har universell gyldighet, vil også kunnskapssosiologien selv måtte betraktes som en historisk relativ tenkemåte uten universell gyldighet. Hvis kunnskapssosiologien derimot bare anser seg berettiget til å gi avgrensede analyser, må den forutsette at det finnes kunnskap som ikke lar seg redusere til sosiale forhold. Også denne slutningen begrenser kunnskapssosiologiens generelle gyldighet.

Hvis vi vil forstå tilblivelsen av menneskelige oppfatninger, har kunnskapssosiologien sine begrensninger, på linje med psykologiske og økonomiske forklaringsforsøk. Derimot kan de sosiale og strukturelle forholdene som kunnskapssosiologene har trukket frem, bidra til å forklare hvorfor visse ideer og oppfatninger vinner utbredelse fremfor andre, når de først er blitt utformet og kjent.