kunnskap, viten, lærdom, innsikt.
Innen filosofien
Innen filosofien har spørsmålet om hva kunnskap er lenge vært sentralt; like fullt gis det i dag ingen tilfredsstillende svar på det. I dialogen Theatetus lar Platon sin samtalepartner Theatetus formulere en teori om kunnskap som senere har gått under navnet «den klassiske teorien om kunnskap». Hvis «A» står for en person og «p» for en påstand kan vi si at A vet at p hvis og bare hvis de følgende tre betingelser er oppfylt: 1) p er sann, 2) A tror at p, og 3) A har gode grunner for å tro at p. Til tross for at Platon selv hadde sterke innvendinger mot dette synet på kunnskap, var den klassiske teorien dominerende frem til begynnelsen av 1960-årene. Etter den tid har synet støtt på kraftig motbør gjennom såkalte «Gettier-moteksempler», eksempler der alle tre betingelser er oppfylt, men hvor vi allikevel ikke vil si at A vet at p.
Innen kunnskapsformidling
Innen kunnskapsformidling skjelnes det gjerne mellom informasjon og kunnskap, idet man med informasjon mener opplysninger det ikke er fastslått riktigheten av, mens man med kunnskap mener kontrollerte (verifiserte) opplysninger. Strukturerte samlinger med kunnskap finner man bl.a. i leksikon.
Innen pedagogikken
Innen pedagogikken er kunnskapens rolle et sentralt tema. Det hersker bred enighet om at kunnskap er viktig for læring, som forenkles gjennom forhåndskunnskaper som en kan knytte ny kunnskap til. Like fullt er det delte meninger i den norske debatten om hvor sterkt skolen skal innprente faktiske kunnskaper hos elevene.