Kulturkrets er i historisk orientert antropologi betegnelse for et område (ikke nødvendigvis geografisk sammenhengende) som viser sterke kulturelle fellestrekk, så vel i våpen- og redskapsformer som i sosiale institusjoner, religion og mytologi. Fellestrekkene forutsettes å ha sin årsak i spredning (diffusjon) av kulturelementer fra et mer begrenset opphavsområde.

Faktaboks

Uttale
kultˈurkrets
Etymologi
etter tysk

Kulturkretslæren går tilbake til Friedrich Ratzel, men Fritz Graebner ga begrepet den første generelle metodologiske utforming. Oswald Menghin har anvendt lærens synsmåter på arkeologisk materiale. Den fordrer et inngående formanalytisk studium av kulturelementene, deres diffusjon og kombinasjoner i de forskjellige kulturformene verden over. På dette grunnlaget mener man å komme frem til en endelig klassifisering i kulturkretser og til de diffusjonssentre som har vært bestemmende for utviklingen. Graebner og andre prøvde også å ordne kulturkretsene inn i en utviklingshistorisk serie: fra «urkulturen», som ennå er representert ved pygmékulturer og australoide kulturer, gjennom mange ledd til den moderne industrialiserte «helkultur». Den utviklingshistoriske teorien er nå stort sett forlatt, mens Graebners formanalytiske metode fortsatt har interesse.

Betegnelsen kulturkrets er opptatt i alminnelig språkbruk i betydningen folk eller stammer som har samme kultursentrum, som for eksempel hellenistisk kulturkrets, Vestens kulturkrets.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg