fyringsmetode hvor finmalt kullstøv med partikkeldiameter 0,05–0,1 mm blåses inn i brennkammeret med forbrenningsluften. Kullstøvfyring muliggjør forbrenningsytelser som svarer til de største dampproduksjoner i varmekraftverk, enhetsytelser opptil 3000 tonn damp per time. Fyringsmetoden ble introdusert i USA i 1920-årene og er senere blitt videreutviklet. Den vesentligste del av verdens elektrisitetsproduksjon skjer ved hjelp av kullstøvfyring, tross konkurransen med kjerneenergi.