kula

Kula er den lokale betegnelsen på en form for seremonielt gavebytte i Massim-arkipelet, øst i Papua Ny-Guinea (Milne Bay-provinsen). Det er to ulike gjenstander som utveksles: halskjeder med røde skjellskiver (soulava) og armringer av hvite skjell (mwali).

Deltakerne i gavebyttet er bosatt slik at de danner en ring med flere hundre kilometers omkrets, gjerne omtalt som kula-ringen i den antropologiske litteraturen. Halskjedene gis fra deltaker til deltaker slik at de alltid beveger seg i urviserens retning, mens armringene alltid går den motsatte veien.

Gjenstandene har ingen praktisk anvendelse, men tillegges stor verdi. Mange av dem har egennavn, og har myter, sagn og magi knyttet til seg. Det er ærefullt å motta dem og gi dem videre, og navnet til den som gir videre en gjenstand, blir en del av gjenstandens historie og berømmelse. Deltakelse har derfor alltid vært et privilegium som gir rang og innflytelse, og antall deltakere er begrenset.

Før i tiden gav kula-reisene fra øy til øy alltid fritt leide, selv der det ellers var fiendskap. Vertskap og gjester bedrev også byttehandel (gimwali) av matvarer og andre produkter ved siden av selve kula-utvekslingen. Nå er dette nytteaspektet falt bort, men kula er stadig en levende institusjon som er av stor betydning for deltakernes posisjon i samfunnet. Institusjoner beslektet med kula er kjent fra store deler av stillehavsområdet.

I sosialantropologien er kula best kjent fra Bronislaw Malinowski og Annette B. Weiners arbeider fra Kiriwinaøyene, og er et sentralt eksempel i Marcel Mauss' viktige essay Gaven (Essai sur le don).