krypton

Krypton forekommer i naturen hovedsakelig i atmosfæren. Gassen utgjør 1,14 ppm av tørr luft i den nedre delen av atmosfæren. Den forekommer også i naturgasser og gasser fra varme kilder og vulkaner.

Krypton fremstilles kommersielt ved fraksjonert destillasjon av oksygenfraksjonen av flytende luft. Som et siste trinn i prosessen blir edelgassene krypton og xenon skilt fra hverandre.

Krypton er det letteste av edelgassene som inngår i kjemiske forbindelser; se artikkelen om kryptonforbindelser.

Krypton brukes sammen med nitrogen og argon som fyllgass i glødelamper. Fyllgassen bidrar til å redusere fordampningen av wolframtrådene. I lysrør brukes krypton sammen med argon for å øke lysutbyttet. I spesiallamper, for eksempel til fotografering, brukes krypton på grunn av det intense hvite lyset som det sender ut når filamenttemperaturen økes. Krypton brukes også i elektriske lysbuelamper som har et lys med særlig evne til å trenge gjennom tåke.

Den radioaktive isotopen ⁸⁵Kr, som har en halveringstid på 10,76 år, brukes i spesielle lamper som avgir lys i flere år. Lampene er belagt innvendig med et tynt belegg av en fosfor. Fosforene aktiveres med stråling fra kryptonisotopen og avgir lys så lenge kryptons aktivitet er tilstrekkelig høy.

Mellom 1960 og 1967 ble lengdeenheten meter definert ut fra bølgelengden for en linje i spekteret til krypton-isotopen ⁸⁶Kr.

Krypton ble oppdaget av Sir William Ramsay og Morris W. Travers i 1898 i flytende luft i en rest som ble tilbake etter inndamping nesten til tørrhet. De kalte grunnstoffet for krypton fordi det var «skjult» bak argon.

• kryptonforbindelser
• grunnstoff
• edelgassene
• periodesystemet