grunnstoff i gruppe 18, edelgassene, i grunnstoffenes periodesystem, kjemisk symbol Kr. Over 120,85 K er krypton en enatomig gass uten farge, lukt og smak.
Forekomst
Krypton forekommer i naturen hovedsakelig i atmosfæren og utgjør 1,14 ppm av tørr luft i den nedre del av atmosfæren. Forekommer også i naturgasser og gasser fra varme kilder og vulkaner.
Fremstilling
Krypton fremstilles kommersielt ved fraksjonert destillasjon av oksygenfraksjonen av flytende luft. Som et siste trinn blir edelgassene krypton og xenon skilt fra hverandre. Krypton er det letteste av edelgassene som inngår i kjemiske forbindelser se kryptonforbindelser.
Bruk
Krypton brukes sammen med nitrogen og argon som fyllgass i glødelamper. Fyllgassen bidrar til å redusere fordampningen av wolframtrådene. I lysrør brukes krypton sammen med argon for å øke lysutbyttet. I spesiallamper, f.eks. for fotografiske formål, brukes krypton pga. det intense hvite lyset som det sender ut når filamenttemperaturen økes. Krypton brukes også i elektriske lysbuelamper som har et lys med særlig evne til å trenge gjennom tåke. Den radioaktive isotopen 85Kr med halveringstid 10,76 år brukes i spesielle lamper som avgir lys i flere år. Lampene er belagt innvendig med et tynt belegg av en fosfor. Fosforene aktiveres med stråling fra kryptonisotopen og avgir lys så lenge kryptons aktivitet er tilstrekkelig høy.
Siden 1960 er lengdeenheten meter definert gjennom bølgelengden for en linje i spekteret til isotopen 86Kr, se meter.
Historie
Krypton ble oppdaget av Sir William Ramsay og Morris W. Travers i 1898 i flytende luft i en rest som ble tilbake etter inndamping nesten til tørrhet. De kalte grunnstoffet krypton fordi det var skjult bak argon. For detaljer se edelgassene.
Krypton
| Kjemisk symbol | Kr |
| Atomnummer | 36 |
| Relativ atommasse | 83,798 |
| Smeltepunkt | 116,6 K |
| Normalkokepunkt | -120,85 |
| Tetthet (fast stoff) | 2,823 g cm-3 |
| Oksidasjonstall | II |
| Elektronkonfigurasjon | [Ar]3d104s24p6 |