Krumkake er en jernstekt kake. Kakerøren består ofte av egg, smør, sukker, mel, fløte eller vann. Røren legges i jernet og stekes til gylne, flate kaker. Straks kakene tas ut av jernet, krummes de til ønsket form, derav navnet. Det er vanlig å forme kakene til kremmerhus. Kakene får dekor tilsvarende mønsteret i jernet.
Krumkaker lages gjerne til jul, men også til andre spesielle anledninger. Opprinnelig er krumkake en påskekake.
Krumkakerøre lages vanligvis av egg, sukker, mel, smør, melk, fløte eller rømme. Røra smaksettes gjerne med kardemomme, vaniljesukker eller konjakk.
Kakerøra legges i et varmt kakejern med en spiseskje. Røra stekes til kakene har fått en jevn farge på begge sider. Det er viktig at kakene krummes til ønsket fasong med en gang de tas ut av kakejernet, mens de ennå er rykende varme. Venter man for lenge, blir de sprø og går i stykker under krummingen. Når kakene er avkjølt blir de sprø og skjøre.
Egg i kakerøra gjør at kakene blir tykkere og får en annen konsistens enn om man unnlater å bruke egg. Dette skyldes at egg fungerer som et hevingsmiddel under stekeprosessen. Uten egg blir kakene tynnere og sprøere. I oppskrifter ser man ofte at krumkaker inneholder egg, mens dens nære slektning, strull, ikke har egg i røra. Imidlertid ser man i oppskriftsbøker fra 1800-tallet at det skilles mellom Fløde-Krumkager og Ægge-Krumkager, der de førstnevnte ikke inneholder egg.Navnet strull brukes ikke i disse tidlige kokebøkene.
Kakene er meget holdbare, blant annet fordi de er tørre og gjerne inneholder rikelig med sukker og fett. Oppbevart i en tett kakeboks holder de seg lenge. I likhet med andre tørre kaker kan krumkaker lett tiltrekke seg fuktighet dersom de ikke oppbevares tørt. Da blir de myke og holdbarheten reduseres.
Til støpejernskomfyren fikk man krumkakejern som kunne legges over ilden ved å fjerne noen ringer.
Det finnes et mangfold av kakejern som gjenspeiler utviklingen i kokesteder gjennom tidene. De eldste jernene har langt skaft, gjerne rundt én meter langt. Disse er tilpasset steking over åpen ild. Nyere jern er tilpasset steking på støpejernskomfyr, og kan plasseres i steketoppen ved å fjerne ringer på kokeplatene. Jernene kan enkelt snus ved å vippe de rundt sin egen akse. Denne type jern ble tidligere kalt «kakemaskiner». Det finnes også kakejern med kort skaft, som kan legges på kokeplata på både vedfyrt støpejernkomfyr og elektriske komfyrer. I dag får man elektriske krumkakejern.
Felles for alle kakejern er at de har fine mønstre som gir en dekorativ overflate på kakene.
Krumkaker er en representant for de eldste småkakene. De første kakejernene kom til Norge fra Holland på 1600-tallet. Jernene hadde religiøse motiver, og den flate jernstekte kaken var symbolet på jødenes usyrede brød.
De gamle jernstekte kakene har svært mange likhetstrekk, og må anses som variasjoner over samme tema. De første jernene ble kalt aposteljern siden de symboliserte de tolv apostlene. Nattverdsbrødet, oblaten, ble stekt i tilsvarende jern. Avletter, avledet av ordet oblat, er flate jernstekte kaker. På grunn av denne relasjonen til nattverdsmåltidet, ble de jernstekte kakene knyttet til påsken. Mens den julianske kalenderen var gjeldende, var nyttår lagt til påsken. I 1700 ble den gregorianske kalender tatt i bruk i Norge, og nyttår ble flyttet til uka etter julaften. Krumkaka flytter da med til det nye nyttåret, og blir etter hvert en julekake. Likevel beholder den funksjonen som påskekake et stykke ut på 1900-tallet.
Krumkaker er beskrevet av Hanna Winsnes i hennes kokebøker fra midten av 1800-tallet. Her gjengir hun seks ulike oppskrifter på krumkaker. Marie Blom beskriver i sin kokebok fra 1890 til sammen 17 krumkakeoppskrifter – herav fire med fløte, sju med egg, tre med mandler, to med vann og en oppskrift som kalles Tykke Krumkager. Blom skriver at tykke krumkaker med mye egg er mest holdbare, men at gamle krumkaker kan oppfriskes i ovnen. Videre skriver Blom at særdeles gode og sprø kaker fås ved å bruke byggmel og tynn fløte uten sukker.
Krumkaker oppgis gjerne som en av kakene som inngår i de «sju slagene» som skal bakes til jul.
Avletter, krumkaker, strull, goro og vafler er eksempler på jernstekte kaker. Det finnes også en rekke lokale varianter av jernstekte kaker, for eksempel jønnbrød, skrivarbrød og rømmebrød. Dette er kaker som beholdes flate når de kommer ut av jernet etter steking.
De fleste jernstekte kaker består av en røre som man legger i jernet med en skje eller øse. Goro er ett unntak, der deigen kjevles til en tynn leiv før den legges i det firkantede gorojernet og stekes til tynne kaker. Avletter, strull og krumkaker stekes i runde jern, mens vaflene gjerne har hjerteform.
Strull og krumkaker har til felles at de formes straks etter steking. Strull er gjerne formet som en jevn rull, mens krumkaker gjerne er kremmerhusformet. Imidlertid finnes det ingen regel for hvordan kakene skal krummes. Krumkaker og strull kan også formes som skåler og fylles med krem og syltetøy.
Hvis man sammenligner oppskrifter fra ulike kilder, så kan krumkake og strull framstå som samme bakverk. Mange oppskrifter på strull inneholder imidlertid ikke egg, slik som krumkaker gjerne gjør, men dette er ingen regel.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.