kriminalitet – organisert kriminalitet. Det finnes ingen entydig juridisk definisjon av begrepet organisert kriminalitet, men fenomenet kjennetegnes typisk av følgende særtrekk: kriminaliteten forøves av flere i forening, virksomheten er ofte hierarkisk organisert med klare kommandolinjer, forbindelsen mellom bakmenn og ytre ledd hvor kriminaliteten begås er skjult, en del av organisasjonen kan drive lovlig virksomhet hvor utbyttet kan hvitvaskes, det er ofte tale om alvorlig kriminalitet som gir betydelig økonomisk utbytte (for eksempel narkotika, omfattende vinningskriminalitet, spill, våpenhandel, menneskesmugling og menneskehandel), utførelsen av kriminaliteten kan være teknisk avansert, ressurskrevende og ofte internasjonal. Det antas at omfanget av den organiserte kriminaliteten er økende.

En rekke av straffebudene i straffeloven av 1902 rammer organisert kriminalitet, jf. for eksempel reglene om narkotikakriminalitet og vinningsforbrytelser. Som følge av FNs konvensjon mot grenseoverskridende organisert kriminalitet og konvensjonens protokoller om menneskehandel og menneskesmugling, ble det i 2003 gjennomført en rekke lovendringer mot organisert kriminalitet i straffeloven og utlendingsloven. Etter straffeloven § 162 c første ledd, straffes selve deltakelsen i en organisert kriminell gruppe med sikte på å begå alvorlige straffbare handlinger. Straffen er fengsel i inntil tre år, med mindre forholdet går inn under en strengere bestemmelse. Med organisert kriminell gruppe menes en organisert gruppe på tre eller flere personer som har som et hovedformål å begå en handling som kan straffes med fengsel i minst tre år, eller hvor en vesentlig del av virksomheten består i å begå slike handlinger. Etter straffeloven § 60 a forhøyes maksimumsstraffen til det dobbelte dersom en straffbar handling er utøvet som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe. Menneskehandel rammes særskilt av straffeloven § 224. Menneskesmugling rammes av utlendingsloven § 47. Det strafferettslige regelverk mot organisert kriminalitet er omtalt nærmere i Ot.prp. nr. 62 (2002–2003) Om lov om endringer i straffeloven og straffeprosessloven mv. (lovtiltak mot organisert kriminalitet og menneskehandel, gjengangerstraff mv.).