Krigsseilersyndrom er i Norge betegnelse på de vesentlig psykiske symptomene en del sjøfolk som seilte ute under andre verdenskrig, utviklet mange år etter krigen. Krigsseilersyndromet er ikke et spesifikt syndrom, men uttrykk for de nå kjente psykiske og legemlige senfølgene av langvarige svære psykiske påkjenninger (posttraumatisk stresslidelse).

Årsaker

Sjøfolk var en meget utsatt gruppe; 4000 av 30 000 norske sjømenn omkom. Krigsseilerne seilte i konstant fare for å bli senket (torpedert, bombet) og drept. Ofte var de vitner til at andre båter i konvoiene ble sprengt og senket uten at de hadde muligheter for å hjelpe sine kamerater og kolleger. Forsvarsløsheten og den påtvungne passiviteten overfor overmakten forsterket hjelpeløsheten og angsten, likeledes den manglende forbindelse med familie og venner hjemme i Norge.

Symptomene

Symptomene, som ligner de senfølger man har sett hos tidligere konsentrasjonsleirfanger (se konsentrasjonsleirsyndrom) og hos andre med krigsskader, er angst, mareritt, søvnproblemer og funksjonssvikt. Det antas at de langvarige påkjenningene hos noen kan ha ført til varige forandringer i hjernens funksjon og struktur (hjerneskader).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg