Terrorangrepet 11. september 2001

Krigen mot terror ble utløst av terrorangrepet 11. september 2001. Om morgenen 11. september krasjet to fly av typen Boeing 767 inn i hvert sitt tårn i World Trade Center i New York. Bildet er tatt i det dramatiske øyeblikket like etter at det andre flyet traff det søndre tårnet klokken 09:03. Det var antakelig omkring 30 000 mennesker i de to tårnene under terroraksjonen. Flyene traff mellom 79. og 95. etasje (nordre tårn) og mellom 63. og 78. etasje (søndre tårn), og de fleste som befant seg herfra og oppover var hjelpeløst fortapt i brannene som oppstod. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt i 2005–2007.

Av /NTB Scanpix ※.
George W. Bush

Begrepet krigen mot terror ble lansert av USAs president George W. Bush. Bildet viser Bush under en tale i juli 2004 der han forsvarer beslutningen om å invadere Irak, til tross for at det ikke ble funnet masseødeleggelsesvåpen.

Av /NTB ※.

Krigen mot terror er en betegnelse på en global kampanje iverksatt for å bekjempe internasjonale terroristgrupper og terrornettverk. Begrepet har også blitt brukt som en overskrift i internasjonal politikk for perioden etter terrorangrepet mot USA 11. september 2001. Selve begrepet ble lansert av USAs president George W. Bush, og ble mindre brukt på offisielt hold etter hans presidentperiode (2001–2009). I offentligheten markerer USAs tilbaketrekning fra Afghanistan i august 2021, 20 år etter terrorangrepet, et sluttpunkt for perioden der krigen mot terror dominerte internasjonal politikk.

Faktaboks

Også kjent som

War on Terror

Krigen mot terror var en reaksjon på terrorhandlingen 11. september 2001 da fire amerikanske passasjerfly ble kapret og brukt som våpen mot mål på amerikansk jord. Samme dag erklærte president George W. Bush en global krig mot terrorisme. Det var ingen formell krigserklæring mot et enkelt land, men omfattet i tillegg til terroristgrupper som al-Qaida, også stater som tillot terrorister å oppholde seg på sitt territorium. Krigsmetaforen signaliserte alvoret og rekkevidda i de handlingene som USA skulle foreta seg for å kjempe mot terror etter 9/11. Det inkluderte i tillegg til militære operasjoner utstrakt bruk av etterretning og overvåking, og internering og mishandling av mistenkte, blant annet i Guantánamobukta, amerikanernes militære base på Cuba. Mindre kontroversielt var diplomatiske framstøt for å bygge internasjonale koalisjoner i krigen mot terror og finansielle tiltak rettet mot terroristgrupper.

Ikke minst fikk krigen mot terror en innenriksdimensjon. USA gikk foran med å vedta lover og sette i gang tiltak for å hindre terrorhandlinger på amerikansk jord. Patriotloven ble vedtatt i 2001, og året etterpå ble et eget sikkerhetsdepartement (Homeland Security) opprettet. Stater over hele verden vedtok liknende antiterrorlover som blant annet gir myndighetene i vedkommende land utvidet rett til ransaking og overvåking. Noen av tiltakene og metodene som er tatt i bruk, blir kritisert (blant annet av Amnesty International) for å bryte menneskerettighetene og true individets rettssikkerhet.

Sjøl om begrepet knyttes spesielt opp til USA og Vestens kamp mot terror, har begrepet vært brukt av statsmakter om kampanjer for å slå ned på statsfiender i og utenfor landegrensene, for eksempel Russlands aksjoner mot det tsjetsjenske opprøret og krigføring mot Ukraina. Krigen mot terror har foregått i en rekke land: Pakistan, Libya, Syria, Somalia, Jemen, Filippinene og på Afrikas horn, men først og fremst i Afghanistan og Irak.

Krigene i Afghanistan og Irak

Amerikanske soldater i Saddam Husseins palass

USAs invasjon av Irak i 2003 fikk mye kritikk, både nasjonalt og internasjonalt.

Av .
Taliban
Taliban kjempet mot den internasjonale invasjonen av Afghanistan i 2001. De har hele tiden dratt nytte av lokalkunnskap i de vanskeligst fremkommelige delene av Afghanistan, hvor de har bygd seg opp etter at de ble fjernet fra makten. Dette gjorde det mulig å ta kontroll over landet da de internasjonale styrkene trakk seg ut i 2021.
Av /AFP/NTB.

Bush-administrasjonen pekte på den saudiarabiske terroristen Osama bin Laden som hovedmannen bak terrorangrepet utført av al-Qaida 11. september 2001. Det afghanske Taliban-regimet ble av Washington utpekt som medsammensvoren fordi Taliban hadde tillatt bin Laden å bruke Afghanistan som operasjonsbase for terrorgruppa. President Bush rettet en sterk henstilling til USAs allierte om håndfast støtte i kampen mot internasjonal terrorisme. NATO erklærte at alliansen stilte seg fullt og fast bak USA, og NATO-paktens paragraf 5, som sier at et angrep på ett medlemsland er et angrep på alle, ble tatt i bruk for første gang.

I FNs sikkerhetsråd ble det enstemmig vedtatt en resolusjon om at alle land måtte fryse terrormistenktes bankkonti og slå til mot grupper som hjelper terrorister. Formelt hadde ikke USA mandat fra FN for invasjonen, men hevdet at den var forankret i folkerettens bestemmelser om sjølforsvar. Et problem for FN og krigføringen var mangelen på klare internasjonale og folkerettslige regler for hvordan en stat skulle føre en lovlig krig mot en ikke-statlig aktør på et annet lands territorium. Sjøl om folkeretten var uklar, fikk den første runden i krigen mot terror brei støtte både hos allierte og også fra land utenfor alliansen. FN godkjente også i 2001 utstasjonering av en utenlandsk militær styrke, ISAF, i Afghanistan.

Det neste utspillet fra Bush-administrasjon i kampen mot terror, invasjonen av Irak i 2003, fikk derimot en blandet respons fra omverdenen, så vel som i USA. Flere ledende amerikanske politikere, blant andre den gang senator Barack Obama, kritiserte krigen. FN fordømte invasjonen som et brudd på folkeretten, og NATO-alliansen var splittet. Mens Danmark hadde soldater med i invasjonsstyrken, ble ikke Norge med. Krigen utløste også store folkelige protestaksjoner over hele verden, også i Norge. Den største fredsdemonstrasjon i norgeshistorien med 60 000 deltakere fant sted i Oslo 15. februar 2003 i protest mot Irak-krigen.

Kritikken av krigen mot terror

Demonstrasjon i London
Demonstrasjon mot Irak-krigen i London i mars 2005.
Bush-administrasjonen pekte på den saudiarabiske terroristen Osama bin Laden som hovedmannen bak terrorangrepet utført av al-Qaida 11. september 2001. Han var verdens mest ettersøkte mann da han ble drept under en amerikansk aksjon i mai 2011.
/LindG 27.
Lisens: CC BY SA 4.0

USA oppnådde raskt militær suksess i både Afghanistan og Irak. Det tok bare måneder å styrte Taliban-regimet og Saddam Hussein. Likevel økte kritikken mot president Bush på grunn av manglende oppslutning om å utvide terrorkrigen geografisk til Irak. Allerede i 2002 antydet presidentens retorikk om «ondskapens akse», som omfattet Irak, at Bush ønsket å trappe opp terrorkrigen. Kritikerne, både i USA og blant de allierte, mente at invasjonen i Irak var med på å avsløre en svakhet ved terrorkrigen, nemlig at målsettingen ved krigen mot terror var uklar og ble stadig utvidet til å omfatte ikke bare å slå tilbake mot terrorister, men promotere vestlige verdier som demokrati, likestilling og menneskerettigheter. Regimeendring og nasjonsbygging gikk inn som viktige komponenter i krigen mot terror. Stadige flere avsløringer av bruken av omstridte midler for å bekjempe terror og brudd på menneskerettigheter og krigens folkerett (Genèvekonvensjonene) bidro også med til å svekke politikken til Bush og koalisjonen mot terror.

Da Barack Obama entret Det hvite hus i 2009, la han om retorikken. Han forkastet krigen mot terror som strategisk konsept, men i praksis fortsatte USA å bruke militær makt for å slå til mot spesielle grupper eller personer som var innblandet i terrorhandlinger. Obama viste vilje til å endre politikken til Bush, men evnet ikke å gjennomføre alt. Obama reduserte bruken av Guantánamo-basen som interneringsleir, men fikk ikke avviklet den. Han trakk de fleste amerikanske styrkene ut av Irak, men sendte flere amerikanske soldater til Afghanistan. Han bidro også til krigføring mot Libya og regimeendring der. Dette skapte grobunn for IS, og USA var nødt til å gripe inn i borgerkrigen som fulgte etter at Muammar al-Gaddafi ble styrtet, blant annet for å svekke IS.

Dronekrigføring og selektive drapsaksjoner, såkalte utenomrettslige henrettelser, kjennetegnet Obamas antiterrorkampanjer. Også Obama fikk kritikk, spesielt på grunn av lidelsene som dronekrigføringen medførte sivilbefolkningen, og for oppsmuldringen av staten Libya som fulgte etter NATOs intervensjon. Som Bush kunne Obama likevel vise til konkrete suksesser, den aller største var et vellykket attentat mot Osama bin-Laden i mai 2011.

Avviklingen og terrorkrigens konsekvenser

USA angrep Irak 20. mars 2003 og startet den tredje golfkrigen. Selv om Saddam Husseins Baath-regime falt etter bare tre ukers kamper, har krigføringen påført det irakiske samfunnet store lidelser, ødeleggelser og tap, og de økonomiske og sosiale utfordringene er enorme. Bildet viser irakiske sivile på flukt utenfor Basra i mars 2003. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
NPS / NTB Scanpix.
Afghanistan-krigen
Krigføringen i Afghanistan fikk store konsekvenser for sivilbefolkningen. Afghanske skolebarn i et klasserom utendørs i utkanten av Jalalabad, i Nangarhar-provinsen, 16. februar 2014.
Afghanistan-krigen
Av /NTB.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Drapet på bin-Laden signaliserte at al-Qaida var på vikende front, og tilbaketrekkingen fra Irak i 2011 tydet på at krigen mot terror gikk mot slutten. Likevel tok avviklingen av den symboltunge krigen i Afghanistan, den første og mest omfattende responsen til angrepet på USA, et tiår til. Afghanistankrigen ble følgelig kjent som «krigen uten ende». President Donald Trump kom fram til en fredsavtale med Taliban i februar 2020, og i september 2021 var USA og koalisjonen av allierte ute av Afghanistan. President Joe Biden hadde ansvaret for den kaotiske tilbaketrekkingen, og det var mye som minnet om amerikanernes siste dager i Vietnam på 1970-tallet. Det var også et nederlag for NATO og strategien om å bekjempe terror med utenlandske intervensjoner og regimeendring.

Krigen mot terror har foregått under fire amerikanske presidenter, og har i hele perioden vært retningsgivende for amerikansk utenrikspolitikk og preget sterkt internasjonale forhold. Sjøl under avviklingen av krigføringen i terrorkrigen, fortsatte USA å være innblandet i mange land. I en treårsperiode fra 2018 til 2020 var USA involvert i terrorbekjempelse i 85 land, ikke langt unna halvparten av alle land i verden. Forskere ved Brown University i Rhode Island har regnet på kostnadene i krigføringen. Om en ser på USA-støttet eller -ledet krigføring mot terror i de fire kamparenaene, Afghanistan, Irak, Syria og Jemen fram til 2019, har krigshandlingene kostet om lag 800 000 personer livet. En regner med at 37 millioner mennesker har blitt drevet på flukt. I perioden mistet USA cirka 7000 soldater og USAs nærmeste allierte 1500. De økonomiske kostnadene er vanskelig å få oversikt over, men er estimert til å ende på seks billioner dollar (engelsk trillion) medregnet framtidige utgifter til veteranene. Kostnadene har bidradd til å øke USAs statsgjeld til et rekordhøyt nivå. Gjelden utgjorde 107,6 prosent av bruttonasjonalproduktet i 2020, mens den lå på 54,4 prosent i 2001.

Krigen mot terror har også hatt store internasjonale ringvirkninger. Spesielt krigen i Irak, men også i Libya, der intervensjonen skulle forhindre drap på sivilbefolkningen, har vært med på å destabilisere den arabiske verden, tross i Vestens militære seirer i begge land. I begge områder utløste krigføringen en humanitær krise og statlig kollaps. I Midtøsten og Afrika har forholdet mellom Vesten og den muslimske verden lidd under terrorkrigen, og kritikerne har pekt på økende islamofobi i Vesten som en følge.

Som ledd i krigen mot terror har den vellykkede regimeendringen i Irak og Libya, så vel som i Afghanistan, til dels vært kontraproduktiv. I etterkant av krigene har jihad-bevegelsen blitt styrket og utvidet sitt geografiske handlingsrom slik som i Nord-Afrika og Sahel. Nye terrorgrupper som IS i Syria og Irak har oppstått, og i Afghanistan har Taliban kommet tilbake til makta. USA og allierte har klart å nedkjempe al-Qaida og IS, og styrtet Saddam Hussein og Muammar Gaddafi, diktatorer som ikke var med i USAs koalisjon mot terror. Taliban-styret i Afghanistan huser ikke lenger terrorister som angriper Vesten, men er sjøl blitt angrepet av terrorister fra IS. Fra et sikkerhetsperspektiv har krigen mot terror vært en taktisk suksess for vestlige land, men internasjonalt har terrorkrigen vært mindre effektiv, og prisen for krigen, både moralsk og økonomisk, har vært høy.

Norge og krigen mot terror

Norske ISAF-soldater
Norske ISAF-soldater i Kabul i en tidlig fase av operasjonen i 2005.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Norge har vært en deltaker i de fleste vestligleddete utenlandske operasjonene mot terror og har koplet deltakingen opp til ulike FN-mandat eller tolkninger av dem. Rett nok var Norge ikke med under invasjonen i Irak i 2003, men norske soldater kom seinere på plass i forbindelse med et FN-mandat om å bygge stabilitet etter invasjonen. Norske soldater har vært med i krigshandlinger i Afghanistan, og har ellers bidradd med stabiliseringstiltak ved å trene opp soldater og politi i Afghanistan, Irak og Syria.

I 2016 kom en gjennomgang av Norges deltakelsen i krigen i Afghanistan (NOU 2016:8). I perioden 2001–2014 har om lag 9000 norske soldater tjenestegjort i Afghanistan, og krigen der har kostet Norge 20 milliarder kroner (inkludert bistand), og ti norske soldater har mistet livet. Rapporten mente at Norge hadde vist seg å være en god alliert, men ellers var det lite som ble oppnådd i forhold til ambisjonene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg