kreftkjuke

Kreftkjuke vokser bare på bjørk eller or, hvor den på den levende verten danner harde og uregelmessige, svartbrune, sterile utvekster (svulster). Dette stadiet kan vare i opptil 25 år før verten omsider dør på grunn av angrepet.

Sommeren etter sprekker barken opp og eksponerer et sporedannende nesten vertikalt brunt porelag. Det inneholder spesielle stoffer eller sender ut spesielle dufter som meget raskt tiltrekker seg forskjellige biller som i løpet av noen dager spiser opp porelaget. En antar dette er et ledd i sporespredningen.

Det fertile porelaget dannes bare en eneste gang og nesten alltid på stående stammer (obliquus betyr skråttstilt, derav det latinske navnet). Det var først i 1938 at en oppdaget at den svarte svulsten og det brune porelaget på det døde stående treet var to faser av den samme soppen.

Arten er helt bundet til bjørk og følger verten over alt i Norge og på den nordlige halvkule. Det finnes nærstående arter på andre vertstrær.

De svarte svulstene har en lang kulturhistorie som medisin i Russland hvor det fins skriftlige kilder fra omkring 1600 som omtaler bruken av dem under navnet chaga. Den som særlig gjorde soppen kjent utenfor Russland, var Aleksandr Solzjenitsyn som forteller at hovedpersonen i boken ”Kreftavdelingen” bruker chaga som kreftmedisin. Forfatteren selv hadde kreft og brukte chaga, men ble samtidig behandlet med stråling.

I dag er chaga er utbredt helsekostprodukt, særlig i Nord-Amerika, hvor det er mange produkter på markedet, alle basert på pulveriserte eller knuste svulster av kreftkjuke, enten i form av piller, ekstrakter, kapsler eller liknende.

Det fins imidlertid ingen dokumenterte medisinske undersøkelser som viser at soppen har virkning mot kreftceller. Det forskes imidlertid på kreftkjukens innholdsstoffer og deres mulige medisinske virkning, også her i Norge.

• kjuker
• kunnskapsbasert medisin