kransarterier

Kransarterier, hjertets egne pulsårer, går ut fra livpulsåren (aorta), like over hjerteklaffen for livpulsårens utløp fra venstre hjertekammer. En større venstre pulsåre forsyner hovedsakelig venstre hjertekammer, mens en mindre høyre åre gir blod til høyre hjertekammer. Blodstrømmen til kranspulsårene utgjør i hvile ca. 4 % av kroppens totale blodstrøm. Under anstrengelse kan blodstrømmen til kranspulsårene øke 4–6 ganger. Hjertemuskelen har den egenskap at den allerede i hvile utnytter så å si maksimalt det oksygen som finnes i pulsåreblodet. Ved anstrengelse kan derfor oksygenutnyttingen ikke øke, og kravet om mer oksygen til hjertemuskelen kan da bare dekkes ved at blodstrømmen øker.

Av den grunn er hjertemuskelen i særlig grad sårbar overfor sykelige forandringer i kranspulsårene, f.eks. forsnevring ved åreforkalkning eller tilstopping av en pulsåregren ved blodpropp (hjerteinfarkt). Disse forandringene har derfor langt alvorligere betydning når de er lokalisert i kranspulsårer enn i andre pulsåreområder i kroppen. Undersøkelse av sykelige forandringer i kranspulsårene gjøres ved hjertekateterisering.

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 4 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.

Funnet en feil? Foreslå endringer

Vi trenger ny fagansvarlig for Hjerte- og karsykdommer

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.