krakelering – kunst

Uttale
krakelˈering
Etymologi
av fr.

Fint forgrenet sprekkdannelse i øvre lag av en malt eller glasert flate, vanligvis benyttet om maleri. Krakelering kan fremkomme enten ved at ferniss og maling trekker seg forskjellig sammen under tørking, slik at det oppstår spenning og hinnen brister, eller ved at den bemalte overflate utsettes for mekanisk press, slag, støt osv. I første tilfelle er krakeleringen usymmetrisk nettlignende og ikke så dyp, i annet tilfelle mer eller mindre konsentrisk sirkulær omkring det utsatte stedet. Denne siste type krakelering går gjerne dypere, helt til grunderingen. På keramiske gjenstander frembringes krakelering kunstig ved forskjellige tilsetninger i glasurer.