Båndkrait
Bungarus fasciatus
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Kraiter er en reptilslekt i familien giftsnoker, med 15 arter som finnes i det sørlige og sørøstlige Asia. De fleste artene er mellom 1 og 1,5 meter lange, men noen kan bli over 2 meter. Mange arter har et karakteristisk fargemønster med ringer og tverrbånd. Skjellene er glatte.

Faktaboks

Beskrevet av
François Marie Daudin, 1803

Alle artene er nattaktive. Om dagen er de sky og angriper vanligvis ikke mennesker. Ved forstyrrelse kveiler de seg opp og skjuler hodet. Om natten kan de være mer aggressive. Alle artene legger egg, og hunnen holder seg i nærheten av eggene til de klekkes. Kraiter lever fortrinnsvis av andre slanger, men kan også fortære små gnagere, små øgler og amfibier.

Kraitene produserer en meget sterk nervegift som kan være dødelig for mennesker. Giften fører til lammelser hos offeret. Det første symptomet er vanligvis magekramper, etterfulgt av lammelser som gradvis øker i styrke. I alvorlige tilfeller kan mellomgulvet lammes, det oppstår respirasjonsvikt og offeret dør. Døden kan inntreffe etter 6 til 12 timer, eller senere.

Den mest kjente arten, båndkrait eller pama (Bungarus fasciatus), kan bli inntil 180 centimeter lang og har meget sterk gift, men korte gifttenner.

Indisk krait (Bungarus caeruleus) er den slangearten som forårsaker flest dødsfall blant mennesker på det indiske subkontinent. Den regnes som den farligste av de fire store giftslangene i India.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

kraiter
Bungarus
GBIF-ID
7236973

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg