produksjonsverk som leverer både elektrisk- og termisk energi; termisk energi som regel i form av damp eller hettvann (120–140 °C) i forbindelse med levering av fjernvarme. I et kraftvarmeverk omformes energien i brenselet dels til elektrisitet og dels til varme, noe som gir en god samlet utnyttelse av brenselet på mellom 75 og 90 %. Hvis varmedelen økes, minsker elektrisitetsdelen.
I moderne varmekraftverk som bare produserer elektrisk energi, brukes gassturbiner, eller gassturbiner i kombinasjon med dampturbiner, som til sammen utnytter 55 - 60 % av energien i det tilførte brenselet, resten av varmemengden går tapt til omgivelsene.
Våre naboland, som i større grad enn Norge har basert sin elektrisitetsproduksjon på fossilt brensel og biobrensel, har mange kraftvarmeverk. I Norge finnes det tradisjonelt svært få, hovedsakelig fordi elektrisitetsforsyningen har vært basert på rikelig tilgang på vannkraft. Men i de senere år har det i større grad blitt utbygd fjernvarmenett også i norske byer og tettsteder.
Frem til nå har slike fjernvarmeverk i Norge vært rene varmesentraler basert på ulike energikilder, blant annet bioenergi og søppelforbrenning. En økende etterspørsel etter elektrisk kraft i Norge må dels møtes med en omlegging til andre energikilder, og det må i mindre grad enn tidligere benyttes elektrisk energi til oppvarming. I denne forbindelse kan kraftvarmeverk også få en stadig større betydning i Norge.