kraftfôr, fôrslag med næringen i konsentrert, lettfordøyelig form. Det har relativt høyt innhold av protein og energi per kilo. Kraftfôr omsettes i Norge vesentlig som ferdige blandinger tilpasset det enkelte dyreslag og produksjon. Korn og kornprodukter utgjør den største andelen av kraftfôrblandingene. Kraftfôrblandingene består av karbohydratrike kraftfôrslag, proteinrike kraftfôrslag, fett, mineraler, vitaminer og andre tilsetningsstoffer. Kraftfôr og kraftfôrblandinger har høyt innhold av tørrstoff og kan lagres lenge uten å ødelegges. Det brukes delvis som eneste eller nesten eneste fôrslag til enkelte produksjoner (fjærfe, svin). I andre produksjoner er kraftfôret et nødvendig supplement for å oppnå høy ytelse eller et supplement for å utfylle manglene ved hjemmeavlet fôr og gi rasjonene det nødvendige proteininnhold og fôrenhetskonsentrasjon (melkeproduksjon, saueproduksjon, hobbydyr osv.).
Karbohydratrike kraftfôrslag er korn og kornprodukter, vesentlig havre og bygg i de norske kraftfôrblandingene. Mais har vært importert til bruk i slike blandinger. Kornet må normalt suppleres med andre råvarer med høyere innhold av protein, energi, mineraler og vitaminer for å dekke husdyrenes næringsbehov.
Proteinrike kraftfôrslag er vesentlig sildemel, kjøttbenmel, soyamel og rapsmel. Soya og raps er oljefrø. I andre land brukes også solsikke- og bomullsfrø og jordnøtt.
I Norge hadde Statens Kornforretning etter lov av 1951 enerett til import og til kjøp av innenlandsk kraftfôr. I 1995 ble importmonopolet opphevet, fordi det stred mot WTO-avtalen. I 2001 ble det iverksatt ny markedsordning for korn. Statens kjøpeplikt for norskprodusert korn med garanterte priser over jordbruksavtalen ble avviklet. Det ble innført en ordning med målpriser som fastsettes gjennom jordbruksavtalen og et kvotebasert importvern (kvoter med nedsatt toll).