kostnad

Man deler kostnadene inn etter en rekke forskjellige kjennetegn. Viktig er skillet mellom sosiale, eller samfunnsøkonomiske, og private kostnader.

Sosiale kostnader opptrer særlig i forbindelse med eksterne virkninger i produksjonen, for eksempel ved at røykutslipp fra en bedrift påfører folk ulemper eller gjør det nødvendig å installere renseanlegg. I prinsippet omfatter kostnader alle oppofringer, også slike som ikke omsettes i et marked og dermed har en pris i penger. I daglig tale begrenses imidlertid kostnadsbegrepet oftest til kostnader i penger.

Kostnader i forbindelse med produksjon deles i faste og variable. De faste kostnader går ut med uendret beløp selv om produksjonsvolumet varierer (iallfall innen visse grenser).

De variable kostnader kan variere med produktmengden, men på ulike måter. Det er vanlig å fremstille kostnadenes avhengighet av produktmengden ved kurver for kostnadene per produsert enhet (enhetskostnadene eller stykk-kostnadene).

Faste kostnader er fallende per enhet, mens de variable enhetskostnadene kan være fallende, konstante eller stigende. Hvilken av disse tre situasjonene man har, avhenger både av produksjonsteknologien og av hvor sterkt produksjonskapasiteten er utnyttet.

Ved siden av skillet faste/variable har man ved produksjon av flere varer i samme bedrift også et skille mellom direkte og indirekte kostnader. Direkte kostnader kan uten videre føres tilbake på et bestemt produkt, mens de indirekte kostnadene er felles for flere produkter og må fordeles etter et eller annet prinsipp.

I tillegg til produksjonskostnader vil de fleste bedrifter ha salgskostnader eller markedsbearbeidingskostnader. I større bedrifter legges det stor vekt på å føre et detaljert kostnadsregnskap, som gjør det mulig å fordele kostnadene på kostnadssteder og kostnadsbærere, og dermed vurdere lønnsomheten av forskjellige deler av produksjonen.

• makroøkonomi