kosher

Etymologi
av hebr. 'egnet'

jødisk betegnelse på mat og rituelle gjenstander som oppfyller påbudene i den religiøse loven halakha. Matforskriftene er basert på budene i 3 og 5 Mosebok, men er senere utvidet og forklart av rabbinerne.

Tillatt mat er kjøtt fra pattedyr som har kløvete hover og tygger drøv, forutsatt at visse blodårer og alt blod blir fjernet, samt fugl som ikke er rov- eller åtselfugl. Slakting er en rituell handling, dyrene slaktes på en bestemt måte, slik at alt blod renner ut (sjekting). Melk fra tillatte dyr er kosher. Tillatt er også alt som lever i vann, og som har finner og skjell. Insekter og småkryp av ulike slag er forbudt, men honning regnes som blomstenes produkt og er tillatt. Forbudet mot å «koke et kje i morens melk» (2 Mosebok 23,19) er av rabbinerne tolket slik at all kontakt mellom melke- og kjøttprodukter er forbudt. Slike produkter tilberedes med forskjellige redskaper og spises aldri ved samme måltid. Alle vegetabilske produkter, samt egg fra tillatte fugler, regnes som nøytrale (parve) og kan spises sammen med både melke- og kjøttprodukter. Vin skal være produsert og kontrollert av jøder.

Kosher-reglene overholdes av ortodokse jøder, følges delvis av konservative jøder, men ansees ikke som bindende av reformjøder. Sjekting er forbudt ved lov i Norge, noe som skaper store vanskeligheter for ortodokse norske jøder.