betegner evnen til å gjenta eller bevare informasjon i relativt ubearbeidet form umiddelbart etter at den er mottatt, noe som bl.a. er nødvendig for den videre forståelse og bearbeiding av inntrykk. Slik hukommelse er svært begrenset både i tid og omfang. Begrepet blir i moderne hukommelsesteori ofte erstattet med arbeidshukommelse. Se hukommelse.