(av korteks), et kortikosteroid, et hormon som produseres i meget små mengder i binyrebarken, men fremstilles i store mengder syntetisk. Det har utstrakt medisinsk bruk, først og fremst hos pasienter som ikke selv produserer binyrebarkhormon, men også ved mange forskjellige sykdommer, bl.a. «revmatiske» sykdommer, astma, hudsykdommer, øyesykdommer. Kortison ble isolert i 1936 og første gang anvendt i medisinen i 1949.
kortison
- Uttale
- kortisˈon