Kortbaneløp
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Kortbaneløp er innendørs skøyteløp på rundbane, vanligvis på en ishockeybane. Kortbane skiller seg fra tradisjonelt hurtigløp ved at banen er kortere (omkrets 111,12 meter) med krappere svinger (svingradius 8 meter) og ikke delt i en indre og ytre bane.

Faktaboks

Etymologi
engelsk short track

Kortbaneløp går med fellesstart etter utslagsmetoden og er en fartsfylt og dramatisk konkurranseform med kroppskontakt og mange fall. Deltakerne har beskyttelsesutstyr (hjelm, hansker, knebeskyttere), og vantene rundt banen er godt polstret. Skøytene har kortere skjær og høyere kopper enn tradisjonelle hurtigløpsskøyter.

Vanligvis starter fire løpere per heat, hvor de to beste går videre til neste runde. Tidene spiller liten rolle, men det noteres rekorder. Standarddistanser er 500, 1000, 1500 og 3000 meter. I stafett er distansene 3000 meter (kvinner) og 5000 meter (menn) med fire løpere per lag. Lagene bestemmer selv hvor mange runder hver løper skal gå og hvor ofte de vil veksle.

Kortbaneløp har i USA og Canada tradisjoner tilbake til begynnelsen av 1900-tallet, men grenen ble tatt opp på Det internasjonale skøyteforbundets program først i 1965. Det er særlig populært i østasiatiske land og i Canada. I Norge er kortbaneløp praktisert fra 1970-årene og ble tatt opp av Norges Skøyteforbund rundt 1990, men er lite utbredt. Det har vært arrangert VM allround siden 1981, og kortbaneløp er olympisk gren fra 1992 (enkeltdistanser).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg