korpuskularstråler, stråling av materielle partikler, elektroner, protoner, alfapartikler, nøytroner, mesoner og andre elementærpartikler. Betegnelsen er dannet som et motstykke til bølgestråler og kan føres tilbake til striden omkring Isaac Newtons korpuskularteori og C. Huygens' bølgeteori for lyset.
Ifølge kvantefysikken og i overensstemmelse med eksperimentelle resultater har all stråling både bølge- og partikkelnatur. Som korpuskulstråler regnes nå stråler av partikler hvor hvilemasse er forskjellig fra null. Slike partikler beveger seg alltid med hastighet mindre enn lysets, og de kan eventuelt bringes til ro, mens partikler med hvilemasse null (fotoner) alltid beveger seg med lysets hastighet.