Hvete
Hvete, sammen med mais og ris, har en dominerende posisjon i verdensjordbruket og er av stor betydning for verdens matforsyning.
Hvete
Av /Shutterstock.
Ulike typer ris
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Korn er gressarter som dyrkes for frøenes skyld: havre, bygg, rug, hvete, ris, mais, hirse, durra og dessuten bokhvete, som ikke hører til gressartene. Korn betegner etter sammenhengen enten bare frøene, som er en nøttefrukt med sammenvokst frøskall og fruktskall, eller hele planten eller arten som botanisk begrep. I enkelte språk betegner korn en enkelt art, for eksempel bygg i Sverige og mais i USA.

Korn brukes både til mat og dyrefôr. Verdens viktigste matplante vokser på alle bebodde kontinenter og er en viktig karbohydratkilde for både mennesker og dyr.

Ernæring

Korn. Aks av de viktigste kornsorter. Tegningene er i forskjellig målestokk.

/Store norske leksikon.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Gjennom kostholdet bidrar korn og kornvarer med rundt 28 prosent av total energitilførsel i Norge – hovedsakelig som bakervarer, men forbruket av pasta og ris er også betydelig. Korn er dermed den viktigste bidragsyteren til energi i kostholdet, hovedsakelig som følge av det høye stivelsesinnholdet i kornet. Stivelse brytes ned til sukkerarten glukose i tarmkanalen, og glukose kan brukes som energikilde av alle kroppens celler. Korn bidrar også med 25 prosent av proteinet og rundt 50 prosent av kostfiberet i kosten. I tillegg står korn for omkring 35 prosent av jerntilførselen, 45 prosent av selentilførselen og 35 prosent av tiamintilførselen.

Næringsverdien varierer noe mellom artene, særlig innholdet av fett og protein. Havre og mais inneholder mest fett, mens hvete er den mest proteinrike arten. Lang tids systematisk foredling har også gitt betydelig variasjon innen arter for å fylle ulike næringsmiddelbehov. Innholdet av fiber varierer også mellom kornartene. Rug, bygg og havre har et høyere fiberinnhold enn hvete, mais og ris, og fiberet i disse kornartene har vist seg å kunne ha kolesterolsenkende egenskaper.

Menneskene bruker korn hovedsakelig som mel, mens husdyrene får det knust, valset eller som kraftfôr. Drøvtyggere utnytter også i noen grad resten av planten som halm.

Kornkvaliteten bestemmes av de kjemiske og fysikalske egenskapene og varens renhet. Av matkornet utgjør brødkornet (hvete og rug) den overveiende delen, og bakeevnen er da den viktigste kvalitetsegenskapen. Bakeevnen henger sammen med innhold og mengde av glutenproteiner i hvete, og kornet sorteres og betales i dag etter proteininnhold ved levering til mølle. Matkorn bør være velmodent, godt utviklet og uten groskader, som måles ved såkalt falltall. Korn har lett for å gro under modning og berging hvis været om høsten er nedbørrikt og rått. Korn bør ikke inneholde mer enn 15 prosent vann når det legges til lagring. Kvalitetsgradering av korn skjer ellers på grunnlag av vanninnhold, hektolitervekt, renhet og renkornets utseende og sunnhet.

Dyrking

Omtrent halvparten av all dyrket jord brukes til korndyrking. Verdensproduksjonen av korn var rundt 2264 millioner tonn i 2004. De viktigste artene er hvete med 627 millioner tonn og ris med 605 millioner tonn. De viktigste eksportørene av korn er USA, Canada, EU, Australia, Argentina og Thailand. De største importørlandene er Japan, Russland og Kina.

Ris er den viktigste kornarten i det østlige og sørøstlige Asia, og den som gir mat til flest mennesker. Ris dyrkes fremdeles i stor utstrekning etter gamle, arbeidskrevende og lite mekaniserte metoder, og dyrkingen foregår i de tettbefolkede strøkene hvor risen konsumeres. Hvete opptar de største arealene og utgjør cirka 29 prosent av verdensproduksjonen. Nær halvparten av all mais dyrkes i USA. I tropiske og subtropiske strøk hvor klimaet er for tørt for ris, er arter av durra og hirse av stor betydning. Durra og hirse finnes i et mangfold av arter og varieteter og er de viktigste kornartene i deler av Afrika, Asia, Sør-Europa og Amerika.

I Norge dyrkes fire arter: Bygg, havre, hvete og rug, og i noen grad mais. I et normalår høstes omkring 1,3 millioner tonn korn. Av dette benyttes 70–100 prosent som dyrefôr, alt etter kornkvalitet og høstevær.

Verdensproduksjon av korn 2021

Kornslag Produksjon (tonn)
Mais 1) 1 210 235 135
Ris 787 293 867
Hvete 770 877 072
Bygg 145 623 914
Sorghum (durra) 1) 61 364 996
Hirse 1) 30 089 625
Havre 22 571 618
Rug 13 223 426

1) Estimert. Kilde: FAO

Kornlovgivning og kornmonopol

Siden tidlig på 1800-tallet har Norge forsøkt å stimulere til størst mulig innenlandsk produksjon gjennom høy korntoll, som ble opprettholdt til midten av 1800-tallet. Omkring 1870 kom store mengder amerikansk korn inn på det europeiske markedet, og prisene sank. Ved utbruddet av første verdenskrig grep staten inn for å regulere og sikre kornforsyningen. Innførsel av korn og mel ble overtatt av staten gjennom et midlertidig monopol. Det ble fastsatt maksimalpriser og gitt bestemmelser om lagring. I 1922 la regjeringen frem forslag til lov om kornmonopol, som ble vedtatt i 1926. I 1928 ble en ny lov om kornforsyningen vedtatt. Kornmonopolet ble da lagt til Statens Kornforretning, som hadde enerett til innførsel av korn og mel av hvete, rug, bygg og havre, og dessuten enerett og plikt til å kjøpe norsk korn.

Importmonopolet ble opphevet i 1995 fordi det var i strid med den internasjonale handelsavtalen (WTO-avtalen). Statens Kornforretning skulle være en ren forvaltningsbedrift og ikke være engasjert i forretningsvirksomhet. Denne ble overlatt til kornhandlere som skulle stå for innkjøp av korn fra produsenter. Statkorn AS (senere Unikorn AS), som ble utskilt fra Statens Kornforretning, ble etablert som kornhandler på lik linje med andre. Statens Kornforretning ble nedlagt i 2000 og gikk sammen med andre forvaltningsbedrifter inn i det nyetablerte Statens landbruksforvaltning. Fra 1. juli 2001 ble det iverksatt ny markedsordning for korn. Statens kjøpeplikt for norskprodusert korn med garanterte priser over jordbruksavtalen ble avviklet. Det ble innført en ordning med målpriser som fastsettes gjennom jordbruksavtalen og et kvotebasert importvern (kvoter med nedsatt toll).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (4)

skrev Per Christian Helme

I teksten om gressarter har havre falt ut i denne passasjen: Rug, bygg og hvete har et høyere fiberinnhold enn hvete, mais og ris, og fiberet i disse kornartene har vist seg å kunne ha kolesterolsenkende egenskaper.

svarte Åshild Ergon

Tusen takk! Det er nå retta opp. Mvh Åshild

skrev Erik Jacobsen

Hei! I artikkelen om korn er det et bilde helt i øverst der det under bildet står at det er hvete som er avbildet. Dette må våre feil. Jeg mener at det utifra snerpen må være rug, evnt. bygg. som er avbildet.

Beste hilsen
Erik Jacobsen

svarte Jostein Riiser Kristiansen

Hei! Det har du helt rett i! Jeg la like godt inn et nytt toppbilde, og denne gangen skal det være hvete. Tusen takk for at du la merke til dette! Hilsen Jostein Riiser Kristiansen i leksikonredaksjonen.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg