Kork er en del av det sekundære hudvevet hos planter. Korken er hard og vannavstøtende, og beskytter planten mot vanntap, mekanisk skade og angrep fra mikroorganismer. Korken er det ytterste vevet i peridermen (en del av barken i de fleste forvedete stengler og røtter). Sammen med resten av peridermen erstatter korken det primære hudvevet (epidermis) i disse stenglene og røttene. Korkceller er døde når de er ferdig utviklet.
Kork skrelles av en dyrket korkeik i California. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Korkdannelse
Kork dannes fra en vekstsone kalt korkkambiet (fellogen), enten i epidermis eller lenger inne i planten. I røtter dannes den første korken innenfor primærbarken. Korkkambiecellene deler seg tangentialt og danner på denne måten radiære rekker av korkceller på utsiden.
På innsiden av korkkambiet dannes et vev kalt felloderm. Kork, korkkambium og felloderm utgjør sammen peridermen.
Oppbygning
Korkcellene er døde og inneholder luft eller mørkfargede stoffer, som for eksempel garvestoffer eller harpiks. De tykke celleveggene er karakterisert ved et høyt innhold av korkstoff (suberin), en vokslignende og vannavstøtende polymer. Dette gjør korklaget ugjennomtrengelig for vann og gasser og beskytter derved plantedelen mot vanntap, men er også et vern mot mekanisk skade og angrep av mikroorganismer.
Levetid
Hos trær med glatt bark, for eksempel bøk, fungerer det første korklaget i mange år, eventuelt hele treets levetid. Hos unge bjørketrær er korken (neveren) lagdelt, på den måten at tynnveggede, luftfylte cellelag veksler med tykkveggede mørke lag (årringer). Dette gjør at never kan spaltes opp i papirtynne sjikt.
Hos de fleste trær har det første korkkambiet en begrenset levetid. Der oppstår det etter hvert nye kambier og korklag lenger inn i barken. Disse avskjærer da mindre partier av barken utenfor, og denne sprekker opp til skorpebark, for eksempel hos eik og eldre bjørk og furu. Gran og ung furu har gjerne skjellbark, det vil si at de avskallede barkpartiene er nokså tynne og skjellformede.
Et tynt korklag dannes også på knoppskjell, på arr etter blad- og fruktfelling, på oversiden av sårede poteter med mer.
Bruk
Kork brukes i stor grad til å forsegle vinflasker.
Korken fra korkeik er teknisk viktig. Korkeika vokser i de vestlige middelhavslandene, og kan danne store skoger, for eksempel i Portugal. Korken blir her særlig tykk og kan med 8–10 års mellomrom skjæres av. Korkkambiet danner stadig ny kork inntil trærne blir cirka 150 år gamle. Korken brukes til flaskekork, såler, gulvbelegg med mer.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.