I en kirke er koret den del av bygningen hvor alteret står og som i tidlig middelalder ble utvidet for også å gi plass til det sangkor som har gitt det navn. Ved større kirker skulle koret dertil romme seter for den tilhørende, omfattende geistlighet, slik tilfellet stadig er i katolske samfunn. Koret er som regel beliggende mot øst, og er gjerne hevet opp fra menighetens del av kirkerommet. I enkelte tilfeller er det anlagt en krypt under koret.
kor – arkitektur
- Etymologi
- av gr.-lat., eg. 'ringdans med sang'