Den koptiske litteraturen er hovedsakelig av religiøs art og hadde sin blomstringstid på 300–700-tallet evt. Fra 800-tallet ble arabisk stadig oftere brukt for å skrive koptiske, religiøse verker. Denne litteraturen kalles koptisk-arabisk. I tillegg finnes det flere koptiske skjønnlitterære forfattere som skriver på arabisk.

De eldste verker på koptisk er oversettelser av Bibelen, liturgier og salmer. Dessuten finnes prekener og livsskildringer av kjente fromme personer som for eksempel St. Antonius' liv, skrevet av St. Athanasius på 300-tallet. Blant viktige litterære verker har man brev skrevet av St. Pachomius på 300-tallet, og av Shenute på 400-tallet.

Blant de eldste tekstene skrevet på koptisk finnes det gnostiske skrifter som for eksempel Pistis Sophia og tekster fra det såkalte Nag Hammadi-biblioteket, som ble funnet i 1945. I tillegg har vi manikeiske tekster funnet 1930, blant annet brev som ble skrevet av Mani selv og av hans disipler.

På 600- og 700-tallet var hagiografier, det vil si fortellinger om martyrenes liv, en populær sjanger. I tillegg til religiøse tekster finnes også magiske og medisinske tekster samt andre tekster knyttet til hverdagen, som kontrakter og testamenter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg