koplingssopp
Skjematisk livssyklus hos en koplingssopp.
koplingssopp
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Koplingssopper er en gruppe sopper som har til felles at de mangler sporer og kjønnsceller med flageller, og som vanligvis har et velutviklet mycel uten skillevegger. Koplingssoppene deler ikke slektskapstre, men deler enkelte trekk som gjør at det likevel er praktisk å samle dem i en gruppe.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Zygomycota

Fylogenetiske studier har i dag vist at koplingssoppene er en polyfyletisk gruppe som er holdt sammen av primitive (plesiomorfe) karakterer som hyfer uten skillevegger, vanligvis manglende fruktlegemer, og enkel seksuell formering.

Det er påvist to uavhengige utviklingslinjer, som betegnes som egne rekker: Insektmuggsopper Zoopagomycota og kulemuggsopper Mucoromycota.

Generelt for koplingssopper

Selv om gruppen koplingsopper ikke kan forsvares systematisk, er det likevel praktisk å bruke betegnelsen i noen sammenhenger.

De har til felles:

  • Hyfene mangler skillevegger (rørformete, coenocytiske hyfer), unntatt i forbindelse med gametangier og sporangier (sporehus). De ubevegelige sporene er omgitt av en vegg av kitin som beskytter mot uttørking. I motsetning til algesoppene er koplingssoppene ekte landorgamismer.
  • Fruktlegemer og andre komplekse makroskopiske strukturer mangler, unntatt i ertetrøffelordenen, Endogonales. Det norske og vitenskapelige navnet kommer av det spesielle koplingssporangiet, zygosporangiet som dannes som resultat av kjønnsprosessen.

Formering hos koplingssopper

De fleste koplingssopper formerer seg ukjønnet ved sporer som dannes ved deling av cytoplasma, hos mange inne i sporangier (sporehus). Disse sporene spres med vind eller dyr etter at sporangieveggen har sprukket. Hos sprettmugg Pilobolus slynges hele sporangiet aktivt ut på grunn av overtrykk i sporangiestilken. Andre koplingssopper, for eksempel fluemugg (Entomophthora), produserer ukjønnete sporer som minner om konidier, det vil si at de dannes i enden av hyfer ved avsnøring av disse.

Den kjønnete forplantningen foregår ved gametangiogami der to ensartete gametangier fra hver sin parringstype (+ og -) smelter sammen, plasmogami. Kjernene fra hvert sitt gametangium blandes, men smelter normalt ikke sammen med én gang. De sammensmeltete gametangiene utvikler etter hvert en resistent vegg og omgjøres til et koplingssporangium (zygosporangium), som også kalles zygospore skjønt det egentlig er et kjønnet sporangium (med flere kjerner som vil gi opphav til flere sporer). Dette fungerer som et hvilestadium.

De haploide cellekjernene i koplingssporangiet smelter parvis sammen, karyogami, til diploide kjerner. Etter hvileperioden gjennomgår kjernene meiose, og koplingssporangiet spirer vanligvis til et sporangium med sporangiesporer (sjøl om det er en del variasjon i dette mønsteret avhengig av de ulike gruppene).

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

koplingssopper
Zygomycota
Artsdatabanken-ID
1114
GBIF-ID
96

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg