konventikkel

Konventikkel, private religiøse sammenkomster med skriftlesning, bønn og oppbyggelse. De forekom både i middelalderen og i reformasjonstiden, men ble særlig vanlig hos Ph. J. Speners venner (pietistene) ifølge hans skrift Pia desideria (1675), der slike møter ble anbefalt.

I Danmark-Norge fikk de også innpass. Da de kunne føre til kirkelig uorden og kjetterske anskuelser, utstedte Christian 6 i 1741 en forordning om de religiøse forsamlinger, vanligvis kalt Konventikkelplakaten; etter den skulle prestene føre kontroll med konventikkelvirksomheten. Det var bl.a. etter denne lov H. N. Hauge ble fengslet og dømt. Opphevet i Norge 1842.

Denne artikkelen er hentet fra papirutgaven av leksikonet, utgitt i 2005-2007. Artikkelen hadde ingen navngitt forfatter, men en tilknyttet fagkonsulent.

Fagkonsulent for denne artikkelen var

Publisert på nett 14.02.2009. Det er siden gjort 0 endringer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Vi trenger ny fagansvarlig for Kristendom

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.