politisk teori som søker å forklare en statsdannelse som en kontrakt (pakt) mellom borgerne, eller mellom borgerne og et statsoverhode. En overenskomst borgere imellom tenkes som en gjensidig bindende avtale der hver borger gir avkall på noe av sin frihet for å trygge felles interesser. Avtalen blir da en nødvendig forutsetning for å avskaffe «naturtilstandens» lovløshet, eller «alles krig mot alle» (Hobbes). Ved en kontrakt mellom borgerne og en hersker delegerer borgerne makt til én eller noen få personer, mot løfte om et lovlydig og rettferdig styre.
Representanter for kontraktsteorier er Thomas Hobbes, John Locke, Jean-Jacques Rousseau og Immanuel Kant. De som har fremsatt slike teorier, har neppe ment det som et forsøk på å beskrive statsdannelsers faktiske tilblivelseshistorie. Det er heller et forsøk på å utrede det moralske og rettslige grunnlag for regulering av sosialt liv og berettigelsen av at loven setter grenser for den enkelte borgers frihet og statsstyrets maktutøvelse. A Theory of Justice av J. Rawls (1971) er et stort anlagt forsøk på å formulere en moderne variant av kontraktsteori. Se også samfunnspakt.