kontaktlinse

«Kosmetiske» linser brukes i stedet for vanlige briller i tilfeller hvor individet av en eller annen grunn nødig vil gå med briller, samtidig som vedkommende person ville hatt like god synsstyrke ved bruk av briller. I denne gruppen finner man de aller fleste kontaktlinsebrukere.

Ønsket om kontaktlinsebruk kan da være yrkesmessige hensyn (for eksempel skuespillere), i forbindelse med idrett eller av rent kosmetiske årsaker. Ikke minst ved utendørsidrett og aktivt arbeid eller friluftsliv i utfordrende vær vil kontaktlinser ofte by på vesentlige fordeler fremfor briller. På den annen side kan spesielt bruk av harde kontaktlinser være problematisk ved opphold i spesielt støvfylte omgivelser.

Kontaktlinsebruken kan gi bedre synsfunksjon enn det som kan oppnås med briller. Dette gjelder først og fremst ved alle store brytningsfeil (nærsynthet, langsynthet og astigmatisme) eller hvor forskjellen mellom brytningsfeilen i høyre og venstre øye er svært stor (anisometropi).

I motsetning til brilleglass vil nemlig kontaktlinser nærmest uansett linsenes styrke ikke medføre noen vesentlig endring av netthinnebildets størrelse. Dermed unngår man både den betydelige forminsking av iakttatte objekter som sterke minusbriller vil gi og den forstørrelsen som sterke plussbriller gir. Dette gjelder altså ved svært store brytningsfeil eller ved svært ulik brytningsfeil i høyre og venstre øye. Samtidig unngår man den forstyrrende prismeeffekt i synsfeltets periferi som sterke konkave og konvekse brilleglass gir. Spesielt ved keratokonus vil bruk av harde kontaktlinser oftest gi vesentlig bedring, eventuelt tilnærmet normalisering, av visus.

Her brukes kontaktlinsene for å bedre tilhelingen av akutte eller kroniske hornhinnesår, for å bedre tilheling av etseskader og kuttskader i hornhinnen eller som smertestillende behandling ved smertefulle blemmedannelser i hornhinnen. Linsene kan også brukes for å fremme tilhelingen etter nylig innopererte hornhinnetransplantater (epitelialisering). Kontaktlinser brukt til slike formål kalles gjerne bandasjelinser, og har oftest ingen styrke.

Ved skjemmende arrdannelser i hornhinnen og ved større defekter i øyets regnbuehinne som gir blendingsplager kan det også leveres kontaktlinser med påmalt kunstig iris og pupill.

Det finnes to hovedtyper av kontaktlinser, nemlig harde og myke linser. Begge typer kan brukes både til kosmetisk og medisinsk/optisk linsebruk, mens bare myke kontaktlinser brukes ved terapeutisk linsebruk. Både myke og harde linser er tilgjengelig i en rekke undertyper, som varierer i både størrelse, form, materialtype, oksygenpermeabilitet (hvor godt de «puster») og pris.

Generelt vil kostnadene ved terapeutisk linsebruk kunne dekkes av trygdesystemet, og det samme gjelder ved enkelte former for medisinsk/optisk linsebruk. Utgiftene til kosmetisk linsebruk må alltid dekkes av linsebrukeren selv.

Kontaktlinser skal tilpasses av kvalifisert personell, som regel av optikere, terapeutiske linser oftest av øyeleger. Det er liten risiko for kontaktlinsefremkalte øyekomplikasjoner hvis linsebrukerne følger instruksjonen som blir gitt angående bruk, rengjøring og vedlikehold av linsen.

De fleste harde linser lages nå av oksygenpermeable, formstabile materialer, mens de tidligere ble laget av pleksiglass (PMMA) og de aller tidligste, i 1880-årene, av glass. I likhet med myke linser er altså dagens harde linser mer eller mindre gjennomtrengelige for oksygen og karbondioksid, noe som er en stor fordel for hornhinnens stoffskifte. Slike moderne harde linser kalles derfor for harde, gasspermeable linser.

Myke linser utgjør i dag godt over 90 prosent av alle linser som selges. Denne linsetypen kom på markedet rundt 1970 og ble da fremstilt av en hydrofil plastpolymer (HEMA). Disse linsene var altså de første vannholdige kontaktlinsene. Myke linser lages i dag ofte av en hydrogel kombinert med ulike silikontilsetninger for å øke linsematerialets oksygenpermeabilitet.

• øynene
• syn
• brytningsfeil