økonomisk begrep innført av Alfred Marshall. Det defineres som forskjellen mellom den sum en person er villig til å betale for et visst kvantum av et gode heller enn å være helt uten det, og den sum han faktisk betaler. Den er et uttrykk for det nytteoverskudd som fremkommer ved at en konsument vanligvis kan kjøpe hvor stort kvantum han vil til en fast pris, mens den nytte eller tilfredsstillelse han får er størst for de første enheter og avtar etter hvert med den konsumerte mengde.
Følgende eksempel illustrerer forholdet: Sett at en persons etterspørselskurve for te er slik at han når prisen er 20 kr per hg, vil kjøpe f.eks. 1 hg per måned, og at han ved en pris på 10 kr vil kjøpe 2 hg. Man kunne da få ham til å kjøpe 2 hg også ved først å la ham få 1 hg til 20 kr, og deretter tilby ham 1 hg i tillegg til 10 kr (forutsatt at 20 kr er så liten del av inntekten at ikke forbruket av te påvirkes nevneverdig av at han i siste tilfelle har lavere realinntekt). Han er altså villig til å betale tilsammen 30 kr for den mengde av varen som han kan kjøpe i markedet for 20 kr. Konsumentoverskuddet er i dette tilfellet 10 kr (per måned).
Begrepet er forholdsvis lett å definere for et enkelt gode når alt annet enn pris og mengde for dette godet forutsettes konstant. Denne forutsetningen er imidlertid i strid med elementære prinsipper i teorien for konsumentenes adferd, og en tilpasning av begrepet støter på store vanskeligheter. Trass i de teoretiske problemer ved begrepet har det vist seg nyttig og fått ny aktualitet i såkalt kostnad-nytteanalyse.