Rettsmetode hvor abstrakte begrepsbestemmelser er det egentlige fundament, og de enkelte rettsvirkninger fremstilles som utledet av begrepene. Konstruktivismen ble derfor svært formalistisk, og de reelle argumenter, om det var noen, kom i bakgrunnen (se begrepsjurisprudens). Konstruktivismen nådde sitt høydepunkt i siste halvdel av 1800-tallet. Siden er den nærmest forlatt.
konstruktivisme – jus
- Uttale
- konstruktivˈisme